Latskap, igjen!

Jeg blir mektig provosert når det nok en gang blir påstått at nordlendinger generelt og finnmarkinger spesielt er late.

Jan Vea peker i sin bok på at forskjellig kulturer grunnet ulikt ressursgrunnlag gir ulikt handlingsmønster. Oppsummert at finnmarkingenes jevne og rike tilgang på ressurser gjorde folk makelige og lite omstillingsdyktige, mens vestlendingene som levde i konstant krise med omstillinger ble flittigere.

For å underbygge dette vises det til hvordan samfunnene reagerte ulikt på resurskriser, sånn som i 1990 da torskefiskeriene ble forhindret og folk her nord «ropte» på staten.

Ettertiden har vist at det ikke var fiskeriene som sviktet, men forvaltninga. Tilgjengeligheten på torsk var svært god, men det var ikke lov å fiske den. Avskjært fra å drive sin næring satt folk på land i torskeavhengige samfunn, og visste at havfiskeflåten låg ute i havet og tok store fangster.

Å bruke dette som grunnlag for å antyde at folk er late blir helt feil. At man da også «ropte» på staten, som forårsaket krisa er vel heller ikke merkelig.

Veas konklusjon om manglende evne til omstilling må også motsies. Det kan hverken skyldes latskap eller manglende evne til omstilling at folk har flyttet sørover og til Sverige og til hvorsomhelst for å finne jobb.

Å bryte opp fra sitt hjem og flytte med familien kan ikke være annet enn en stor omstilling. Siden 1950-tallet har tusener på tusener av nordlendinger gått inn i de store industrivirksomhetene både på østlandet og på vestlandet. Senere, og nettopp på begynnelsen av 90-tallet, drev den samme påståtte latskapen og manglende omstillingsevnen en ny bølge folk til Sverige hvor de tok jobb som buss- og taxisjåfører, i bilindustrien og på Abba i kaviarproduksjon.

Den siste litt større omstillingsprosess fant sted under de store byggeprosjektene på Østlandet med hovedflyplass på Gardermoen og Operaen som trakk mye god arbeidskraft ut av landsdelen.

Mye kan sies om folk nordfra, og vi har våre særegenheter, men at vi er late og lite omstillingsdyktige, det syns jeg ikke at vi uten videre kan godta.