Sjukt - heilt sjukt!

Å sendes pasienter fra regionsykehusene til privatklinikker i Oslo for å redde disse, er ikke bare sjukt, det er heilt sjukt.

Velferdsorningene blir snudd opp ned når det offentlige ved Helse- og omsorgsdepartementet omdirigerer pasienter for å holde liv i privat klinikker, mens sjukehus og sykestuer ellers rundtom konstant sliter med nedskjæringer og trues med nedleggelse etter innføring av foretaksmodellen.

Det må sies å være dårlig bruk av ressursene.

Først trekker privatklinikkene viktig kompetanse ut fra sykehus og universitetsmiljøene som har gitt en god og gratis utdannelse. Så må de offentlig sykehusene betale dyrt for å leie tilbake helsepersonell fra private firma. Deretter forlanger de samme private sykehusene at staten sørger for at de har pasienter nok for å opprettholde sin drift.

En slik politikk kan bare føre til at når det offentlige har oppfylt sin oppgave med å få bukt med helsekøer, så må det offentlige legge ned sine tilbud for å opprettholde de private klinikkene, som opprinnelig skulle leve av helsekøene.

Dagens forvaltning premierer bedriftsøkonomisk avkastning på bekostning av samfunnsøkonomisk nytte og velferd.

Dette er kjernen i privatiserings- og høyrepolitikken som i snart 30 år gjennom ulike regjeringer har vært rådende i landet. Mens egenandelene øker, så finansieres private bedrifter med dine skattepenger, samtidig som det offentlige må spare og skjære ned på primæroppgavene som vi alle forventer skal ha et høyt nivå.

Denne undergravinga av det offentlige helsevesenet må stoppe.

SV jobber for å redusere det offentliges fordyrende bruk av private helsetjenester. SV vil også avvikle foretaksmodellen som gjør sykehusene «ulønnsomme» og sørge for å gjeninnføre demokratisk styring av sykehusene i et pasient- og samfunnsnyttig perspektiv.

Innlegg som utviklet seg.

For et par uker siden hadde jeg et innlegg på SV-debatt (et forum for SV'ere og sympatisører) om fiskarlaget rolle i kampen om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Innlegget resulterte i oppringing fra journalist Johan Brox i Klassekampen, som deretter fikk førstesida i klassekampen torsdag 9. juli med sin artikkel om samrøret mellom olje og fiskarlagstoppene.

E-post til statsministerens kontor og vår "mann" der.

Hei, Kjersti Markussen.

Befolkninga på Vannøya i Troms ser ut til å få en dårligere fergekommunikasjon enn dages etter anbudsrunder som har gitt et merkelig resultat. Jeg ber deg lese dette og forsøke å hjelpe oss.

Karlsøy kommune i Troms er en ren øykommune hvor befolkninga på 4 av de 5 bebodde øyene er avhengig av ferge for å nå alle offentlige tjenester, og eller omverden. Vannøya med mellom 900-1000 innbyggere, ca 40 % av kommunens befolkning har Norges største befolkningskonsentrasjon på ei øy som er fergeavhengig for å nå offentlige tjenester. På Vannøya finne samtidig 80% av kommunens industri og fiskeri seg. Ferga er eneste måte å komme seg til og fra Vannøya og er slik sett svært viktig for befolkning og næringsliv, ikke bare for vannøyværingene, men også for hele kommunen.

Nå har det seg slik at fergedrifta på riksveisambandet mellom Hansnes og Vannøya er ute på anbud. Torghatten Nord fikk først anbudet med ei ferge som er bygd for sambandet. Deretter ble anbudet etter klage tildelt Fjord1 da disse kunne vise til ei ferge som angivelig oppfyller strengere miljøkrav. Dette hadde vært greit det, hadde det ikke vært for at den ferga som Fjord1 ser ut til å vinne anbudet med her endel begrensninger i forhold til dagens fergemateriell.

Fjord1 si ferge er en oppskalert versjon av mindre ferger som går i smulere farvann. Fjord1 si ferge er planlagt å kun ha 60% motorkraft i forhold til dagens ferge, MS Malangen, den vil ha en maksfart på 13 knop mot dagens 14 knop. Samtididg vil ferga være åpen og ta noen færre biler.

MS Malangen som i dag traffikere sambandet ble bygd for akkurat dette sambandet og brukerne er fornyøde med den. Det er ei god fereg som gir oss kontinuitet og sikkerhet for samferdselen. Når vi ser hvilken ferge fjord1 og Statens Vegvesen vil sette inn i sambandet kan vi ikke annet enn å konstatere at det kommer til å bli et realt kommunikasjonsmessig tilbakeskritt. Fjord1-ferga vil med sin begrensede motorkraft i perioder med uvær sannsynlivis ha store problemer med å holde sambandet åpent, samt at den lavere marsfarten vil gi problemer med å opprettholde normal ruteproduksjon.

Befolkninga og næringslivet her på Vannøya kan ikke godta at vi skal få et komminikasjonsmessig tilbakeskritt. Vi kan heller ikke godta å være prøveklut for om hvorvidt Fjord1 klarer å oppfylle sitt anbud, når matriellet de vil bruke med all tydelighet ser både spinklere og veikerer og seinere enn dages materiell. Hvis Fjord1 ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, skal de vel bøtelegges eller straffes på et vis av oppdragsgiver, men befolkning og næringsvliv får allikavel ikke den tjenesten som vi skal ha uansett hvor mange "bøter" Fjord1 vil kunne få for å ikke klare sine forpliktelser.

Karlsøy kommune har ved formannskap og senere kommunestyret protestert på avgjørelsen uten resultat til nå. Nå er saken om hvilken ferge som skal trafikkere Troms viktigste fergesamband, etter ytterligere klager hos Samferdselsdepartementet. Da SV ikke har folk på det kontoret, bad Pål Julius Skogholdt meg om å kontakte deg i sakens anledning. Håper du har forståelse for vår frykt for å bli satt tilbake i tid. Jeg ber deg om å kontakte ansvarlige i Samferdseldepartementet for å tale vår sak. Jeg tror vi trenger påtrykk for at befolkninga her skal slippe å bli utsatt for disse uheldige virkningene som en anbudsrunde ser ut til å få. Folk og næringsliv, Karlsøy kommune og ellers reisende er overgitt over at prosessen kan gi oss et dårligere tilbud enn hva vi i dag har.

Mvh
Jan Olsen, SV's 4 kandidat i Troms
Kommunestyrerepresentant i Karlsøy
Leder i Utviklingslaget Vannøy Vest.

Fiskarlaget og seismikk

I dag hørte jeg en underlig kommentar av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Statsråden bad fiskerne om å aksjonere slik at seismikkundersøkelsene lot seg gjennomføre. Det er beklagelig at fiskeriministeren ser på det å drive fiske som å aksjonere, og det er beklagelig at fiskeriministeren så tydelig tar oljenæringa sitt parti og ikke kjemper for fiskerinæringa i denne saken.

For meg som fisker er det seismikksnytinga som er selve "aksjonen" - en aksjon for å få fiskerne ut av den smale stripa mellom land og eggakanten slik at "sameksistens" kan etableres.

I år er det imidlertid fare for at seismikkskytinga vil foregå lengre nord (Senja, Malangsgrunnen) enn i fjor da media og oppmerksomheten forøvrig er rettet mot Lofoten og Vesterålen. Dette området må heller ikke bli glemt.

Om noen er forundret over at Fiskarlaget stort sett ikke gjør noe særlig for å markere seg mot oljeutvinning og seismikk må huske på at i Fiskerlaget så er det de med de største båtene som har makta, og at disse i stor grad er involvert i oljenæringa gjennom offshorerederier. Opp gjennom årene så er det ikke få kroner opptjent i oljenæringa som igjen er reinvestert i fiskebåtrederier hvor risikoen er større. Så disse passer nok gjensidig på sine svogere. (Oljenæringa ville aldri hatt slik teknologisk suksess i våre farvann om det ikke hadde vært for norske fiskere og fiskebåtrederes kunnskaper).

Da er vi tilbake til fiskeriministeren og hvorfor det blir som det blir. Fiskarlaget har stor påvirkningskraft og er fiskerinæringas mektigste organisasjon:
Hadde makta i Fiskarlaget virkelig vært interessert i å påvirke debatten til fordel for kystfiskerne så kunne det virkelig blitt aksjoner. Antagelig så har makta i Fiskerlaget en behagelig situasjon, muligens en reell vinn-vinn-situasjon, hvor de kan ekspandere på offshore samtidig som kystflåten særlig de minste båtene svekkes slik at muligheten for oppkjøp og sammenslåinger bli uunngåelig.