Budsjettvedtak uten budsjettprosess

I kommunestyret sist pågikk en prinsipiell debatt om spillereglene for kommunens økonomiske deltagelse i ulike aktiviteter og prosjekter.


På den ene siden SV og H som ønsker at saker som fører til budsjettbindinger, skal behandles i under den årlige budsjettbehandlingen. Dette fordi det da kan prioriteres mellom de ulike gode tiltak.


På den andre siden Ap som syns at det er greit å binde opp kommunens budsjetter for både 5 og 10 år fremover uten å prioritere mellom de ullike behov.


Ved Ap sin foretrukne fremgangsmåte, blir de politiske prosesser annerledes. Det gjøres plass for flere doldiser, og mindre demokratisk styring. Innbyggerne og de politiske miljøene utenom ordførers krets vil mangle informasjon om sak og prosess, og vil dermed ha små mulighet å delta med sin kunnskap og påvirke resultatet. Enkeltprosjekter vil få midler uten å stå på kommunens vedlikeholds- og investeringsplaner, og det vi ta enda lengre tid før de tidligere innmeldte behov kan møtes.


Sakene som førte til debatten, gjaldt videreføring/formalisering av avtaler om økonomisk bidrag til drift av alpinbakken og samfunnshuset i Nordvågen, samt en helt ny kostandspost på 50.000 årlig vedrørende finansiering til isolering av flerbrukshallen. Dette er gode tiltak, og det er dumt at det hefter seg mistenksomhet til prosjektene på grunn av dårlig og lite transparent prosess, og manglende sammenligning med andre tiltak.


Ap har rent flertall, og både SV og de andre partiene støtter tiltakene. Med mindre Ap har en indre kamp om disse sakene, er det svært vanskelig å skjønne hvorfor kommunestyregruppa er mot behandling sammen med resten av kommunens økonomi.


På en annen side, så må avtalene i beste fall anses som intensjonsavtaler. Avtaler om økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen skal godkjennes av departementet. Avtalene er derfor muligens i strid med kommuneloven § 51.


For helhetlig økonomisk ledelse, styring og kontroll er det best at kommunestyret på bakgrunn av eventuelle intensjonsavtaler, hvert år i forbindelse med budsjett og økonomiplan tildeler midler etter behov og etter samlet prioritering. Det er mest oversiktlig og sikrer større grad av likebehandling.