Stemningsrapport fra SV's landsmøte

No e eg forbanna.

Hele Nord-Norge delegasjonen på SV’s landsmøte befinner seg i sinnsstemning et mellom rasende og oppgitt etter at regjeringa har opphevet pliktene for trålerne i bygge mot 100 millioner og avkortning på 20% av kvotene. Det er et taktskifte i privatiseringen av ressursene.

Det var en skrekkelig måte som Høyreregjeringa ønsker kystsamfunnene god helg på. Fredag fant dem på at kvotetjuvene skal få beholde 80 % av byttet. Lignende skjer jo bare i korrupte regimer hvor styresmaktene ikkje bryr seg om befolkninga og samfunnet rundt seg. Einaste forskjellen er at i de korrupte regimene har styremaktene vett å berike seg sjøl personlig, men i Norge er det mindre tradisjon for det. Man kan jo lure på om det ligger en pervers glede i det å frata fiskerisamfunn ressursene sine, og dele ut til de som over tid kan vise til dårligst resultat.

Ikkje bare SV, men mange andre, har frykta at Høyreregjeringa ville formalisere den ulovlige praksisen som har vært ført i årevis. Erfaringsmessig har jo Høyre hver gang de har hatt makt gjort ulovligheter lovlige ved endringer i lover og regler. Det er akkurat det som skjer nå også.

100 millioner er antagelig ca 2% av omsetningsverdien på trålkvotene og er i den forbindelse er stor usmakelig hånlig vits. Vitsen blir ikkje mindre usmakelig og hånlig ved at pengen skal gå til omstilling i de kommunene som blir fratatt ressursene. Omstilling til hva da – skogbruk?? Og ka e vitsen med å ta ressursene fra et samfunn å tvinge fram ei omstilling.

Den eneste virkelige grunnen til at det bor folk i kystsamfunnene er torsken, og den eneste omstillinga samfunnene her trenger er å få kvotene 100% fullstendig tilbake og under lokal forvaltning sånn at ingen stikker av med de igjen. Da ville det blitt både arbeidsplasser og verdiskaping, for det er kvoter som trengs, og ikke omstillingsmidler.

Av: Jan Olsen, 2. kandidat for Finnmark SV

Arealavgift - Nordkapp kan gå foran

Nordkapp kommune kan nå foran og sette i gang prosessen som gir oppdrettskommunene arealavgift. Alle kystkommuner ønsker en arealavgift fra oppdrettsnæringa, men ingen ser ut til å tørre å sette makt bak kravet. Det store spørsmålet blir om kommunestyrene har selvtillit og mot nok til å gjøre det.

Der er Nordkapp kommune nå. Klar til å gi fra seg attraktive arealer uten noen gjenytelse. Noen arbeidsplasser kanskje, men det er langt fra sikkert. I oppdrettsnæringa øker bruk av turnus og innleid arbeidskraft. Da trenger man ikke bo i Nordkapp for å jobbe på anlegg her.

Se på dette. I Nordkapp kommune er samlet maksimal tillatt biomasse (MTB) på 15.595 tonn.  Under normale betingelser gir en årsproduksjon på omtrent det samme volum. Dagens laksepriser er over 50 kr/kg og produksjonskostnader er under 25 kr/kg. Hvis oppdretterne her presterer som i landet for øvrig, vil våre sjøarealer gi eierne i Bergen et overskudd på fantastiske 350-400 millioner årlig.

Med de 4 nye lokalitetene som er klare til å vedtas i kommunestyret, vil produksjonsvolumet dobles. Da gir vi muligheten for selskaper utenfra å hente ytterligere 400 millioner årlig herfra. Nordkapp kommune gjør seg altså klar til å sende 800 millioner ut av kommunen, og ut av landsdelen helt uten noen slags form for kompensasjon.

Ved å ikke vedta de nye lokalitetene vil kommunestyret  gi beskjed til oppdrettsnæringa om at  Storting og regjering må sørge for innføring av arealavgift.

Skal målet om fortsatt vekst oppnås, må samfunnene der verdiskapinga faktisk skjer motta en anstendig del. Nordkapp kommune har nå gjort jobben med å tilrettelegge for egnede lokaliteter og er klare til å åpne disse den dagen det blir innført arealavgift.

En arealavgift på f.eks 1 kr/kg ville med dagens MTB gitt kommunen en inntekt på 15-16 millioner kroner. Med 4 nye lokaliteter vil tallet muligens være 30 millioner. Det er ikke et uanstendig vederlag for å få benytte våre sjøarealer. Gevinsten er 50 ganger større. En privat grunneier ville neppe nøyd seg med et så lavt vederlag. En sannsynlig leie ville kanskje vært 1/10 altså 80 millioner årlig.

Noen vil hevde at det vil være næringsfiendtlig å ta arealene ut av planforslaget. Det er det ikke. Det vi da gjør er å opptre som en ansvarlig forvalter av store verdier. Det vil føre oppdrettskommunene «i møte» med næringa og de sentrale styresmakter på like fot. Og vi viser at vi forstår verdien for både oss og oppdrettsnæringa.  Vi må benytte oss av vårt beste forhandlingskort – det faktum at vi kontrollerer denne meget verdifulle ressursen som vi gjerne låner bort mot et rimelig vederlag. Og næringa er velkommen til å ekspandere så snart det kommer et tilbud på bordet som kan aksepteres.

Personlig mener jeg at vi i kommunestyret ikke gjør jobben vår for befolkningen hvis vi gir bort verdier og ressurser så billig som mulig. Helt gratis faktisk. Vårt oppdrag, på vegne av befolkningen, er hele tiden være å sørge for mest mulig igjen til samfunnet her. Til tjenester og infrastruktur. Til veier, havn og næringsarealer. Skoler og helse.

Nordkapp kommune skal selvsagt ta sitt ansvar for veksten som skal komme. Og det har kommunen gjort. Vekst i kommunens MTB de siste tre årene er på solide 36%. Nå bør det være de sentrale myndigheter og oppdrettsnæringa sin tur til å ta ansvar for en rettferdig fordeling av verdiskapninga. Bare på den måten kan den suksesshistorien som oppdrettsnæringa er, også gjøre seg konkret gjeldende og synlig i samfunnene.

Mitt forslag er rett og slett at vi skal si nei til å åpne flere områder for oppdrett nå. Områdene reker ikke av. De forsvinner ikke. De blir her og vil fortsatt være forlokkende. Områdene vil øke i verdi for hver dag som går. Allerede i morgen er de mer verdt. Derfor må vi holde igjen.

Nå med det arbeidet som er gjort i forbindelse med arealplan, er vi imidlertid klare til å tillate områdene tatt i bruk den dagen regjering, Storting og oppdrettsnæringa går oss i møte, tar oss på alvor og sørger for at en anstendig del av verdiskapning blir igjen her hvor virksomheten faktisk foregår.

Partnerdrapskommisjon

Det må opprettes en "Partnerdrapskommisjon" som etter modell av havari- og ulykkeskommisjoner skal granske årsakssammenhenger og kartlegge tidsperioden i forkant av slike drap.

Etter de grusomme drapene i Kirkenes i august og i Tromsø i juli har partnerdrap nok en gang fått stor oppmerksomhet.


På facebook så jeg et forslag om at partnerdrap måtte undersøkes systematisk. Ut fra dette lagde jeg et forslag om "Partnerdrapskommisjon" og tok med til SV's landstytemøte i 9-10. september.


Forslaget, som ble skrevet på flyet sørover, ble dessverre forfattet etter forsalgsfristen i henhold til våre sjølpålagte regler var løpt ut. Intensjonen i forslaget ble støttet av møtet, men unntak fra forsalgsfristen ble ikke gitt.


Alltid eiegode Karin Andersen lovde å ta forslaget med seg videre til stortingsgruppa og sørge for å fremme det som forslag på Stortinget (forhåpentlig) til høsten.


Så får vi se hvordan det blir mottatt av de andre partiene på Stortinget.




Forlaget

• LS ber stortingsgruppa fremme forslag for Stortinget om at regjeringa oppretter og avsetter midler til en partnerdrapskommisjon.
• Etter modell av havari- og ulykkeskommisjoner som gransker årsakssammenheng til havari, ulykker og nestenulykker, ber SV at det opprettes en kommisjon som skal etterforske og kartlegge tidsperioden i forkant av partnerdrap.
• Sentralt i kommisjonens arbeid vil naturligvis gjerningsperson, offer og personer i relasjon til disse være. De involvertes kontakt med politi og hjelpeapparat, helsevesen, skole og barnehage i tiden før hendelse ansees også som å høre naturlig til en slik etterforsking.
• Målet med kommisjonens arbeid er å finne fellestrekk i adferd og situasjoner som fører til drap og drapsforsøk slik at politi, sivilsamfunn og omgangskrets kan gjenkjenne fare og risiko og dermed ha et godt grunnlag for å iverksette avvergende og forebyggende tiltak.
• Opprettelse av en kommisjon vil også være en anerkjennelse av at partnerdrap er et alvorlig samfunnsproblem og etablere bevissthet og åpenhet omkring dette problemet som også påfører familie, slekt, venner og lokalsamfunn store traumer utover selve drapshandlingen.
• På samme måte som for dødsfall i trafikken og på sjøen må norske myndigheter ha en nullvisjon når det gjelder partnerdrap. En kommisjon som etterforsker og kartlegger hendelsesforløp utover det kriminaltekniske anses som formålstjenlig for å få ned antallet partnerdrap til et minimum.
• SV's Landsstyre oppfordrer derfor alle partier til å støtte forslaget og intensjonen - forebygge og begrense omfanget av partnerdrap