Sigmund Arstrand hevder feilaktig i sitt innlegg 13. mars 2008 at norske kystfiskere er en utdøende rase, og at turistfisket skaper arbeidsplasser der disse forsvinner.
Først vil jeg avkrefte at kystfiskeren er døende, sjøl om mange føler de kjemper for livet, så er de kystfiskemiljøene som jeg kjenner til svært levende. Bare her i Karlsøy kommune er det ca 200 registrerte kystfiskefartøy, og fiskeriene går så det suser. Turistfisket kan vel skape arbeidsplasser, men med den veksten som man aner innen fisketurisme, så vil denne næringa heller fortrenge kystfiskere i stedet for å erstatte dem.
Som fisker har jeg ingen problemer med også å være oppgitt over Fiskeridepartementets klossete utspill og underlige utforming av regelverk. I forbindelse med turistfisket finner jeg det uforståelig at ressurskontrollen skal finne sted på grensen ut av Norge, og ikke der hvor fisket foregår. Alle som har tatt med seg en kartong sigaretter og ei flaske alkohol for mye over grensen vet jo at det ikke akkurat er høy risiko for å bli stoppet og fortollet. Aarstrand frykter at med reguleringer vil hans rett til fisken i fjorden bli fratatt han. Denne personlige retten vil han beholde, sånn som alle i Norge som kan fiske til eget bruk. Men, kanskje vil vi en dag se et regelverk som begrenser muligheten til å disponere fartøy i fritt fiske med «utenlandsk mannskap».
Turistfisket er ei dårlig regulert cowboynæring i sterk vekst. Om ressursuttaket er stort eller lite, så må det reguleres. Alle fiskere og kystbefolkninga ellers, har begrensinger ved deltagelse i fisket. Er man fisker med egen båt, eller mannskap for den saks skyld, så er man regulert og begrenset gjennom fartøykvota. Er man innbygger i et kystsamfunn, jobber på brygga eller på skolen, og vil fiske litt i helger og om ettermiddagene for å spe på inntektene, så er det stopp når du når du har tjent til momsgrensa. Sjøl om fritidsfiskeren med sitt fiske deltar i den lokale økonomien både ved å bringe kvantum på land og ved å få økt sin kjøpekraft, så får hun ikke ta ut hele sitt potensiale. Den eneste måten å unngå å bli begrenset av hverken fartøykvoter eller momsgrensa, er å leie ut fartøy til turister som vil fiske. Da er det fritt fram. Fartøy tilhørende turistanlegg kan fritt fiske intensivt dag og natt hele sesongen, fra vår til høst. Dette er ei sterk favorisering av reiselivsnæringas turistfiske som går på bekostning av både kystfiskere og fritidsfiskere.
Turistfisket må inn i ordnede former. Dette kan kun gjøres ved å utforme et tydelig regelverk som tar sterkt hensyn til fiskere og befolkning i kystsamfunnene. For å utnytte potensialet som ligger i turistfisket må man også sørge for et regelverk som ikke nører opp til konflikter mellom denne relativt nye næringa og den tradisjonelle bruken av kystsonen. Løsninga ligger i samarbeid og avtaler mellom fiskere og reiselivsbedrifter. La de ulike aktørene gjøre det de er best til. Fiskerne, som er best på fiske, tar seg av fiskeriene. Legger man til grunn at turister ikke kan dra på havet uten norsk skipper, og at fartøyet skal ha en viss standard vil man også ivareta sikkerheten (samt at man først nå kan begynne å snakke høyt om arbeidsplasser). Fartøyet må være fiskeriregistrert og fangsten leveres/omsettes og avregnes på fartøyets kvote. Reiselivsbedriftene gjør det de er best til og sørger for booking, kost og losji. Reiselivsbedrifter som ønsker fisketurister må gjøre avtaler med fiskere om at disse mot kompensasjon holder av et gitt kvantum av årets kvote til bruk i turistfisket. Slik kan man få bukt med både uregulert fiske og turisters hasardiøse ferder på havet i åpne båter. Man vil også få en betydelig standardheving på reiselivsproduktet og det vil genereres langt flere arbeidsplasser enn med dagens uregulerte ordning.
torsdag 13. mars 2008
tirsdag 4. mars 2008
Havneutbygging til besvær.
(Svar til Leif-Wiggo Ditlefsens åpne brev til politikerne i Karlsøy på karlsoy.info den 29.02.2008 )
Om noen skulle være i tvil, så er mitt utgangspunkt at i den hardt pressede økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, så jobber jeg for at kommunens låneopptak blir minst mulig. Det er ingen enkel oppgave, for det finnes veldig mange gode tiltak som krever en grunnlagsinvestering. Jeg mener det er viktig å ha fokus på økonomi og den økonomiske virkningen av de ulike tiltak kommunen involverer seg i.
Ved etablering av flytebryggene i Torsvåg (2003) var det en klar forutsetning at brukerne skulle betale det som staten gjennom Kystverket ikke dekte med sitt tilskudd, slik at kommunen ikke fikk kostnader med anlegget. I utgangspunktet var ikke kommunen særlig villig å delta i det hele tatt. Hovedårsaken til dette var oppgitt å være kommunen vanskelige økonomiske situasjon. Til slutt ble anlegget etablert og brukerne av flytebryggene i Torsvåg dekker nå ca 2/3 deler av investeringskostnadene.
I Stakkvik skulle det bygges et lignende anlegg, med en kapasitet som skulle være det doble av anlegget i Torsvåg. Dette forundret meg noe, da fiskeflåten i Stakkvik ikke akkurat er kommunens største. Etter henvendelse til kommunens plan- og næringssjef fikk jeg opplyst at anlegget i Stakkvika skulle være finansiert på samme måte som i Torsvåg, dvs fullstendig selvfinansiert ved at kommunen ikke har kostnader med drift eller investering. Det var (og er) forståelig med tanke på kommunens vanskelige økonomiske situasjon. Etterhvert ble det til at kommunen skulle bære 1/3 av kostnadene med etableringen. Sett i lys av kommunens holdninger i forkant av etableringen i Torsvåg var dette vanskelig å forstå.
Av årsaker jeg ikke har oversikt over, så drøyde etableringa av anlegget i Stakkvik ut i tid. I høst ble det klart at prosjektet ville miste sitt tilskudd hvis det ikke ble igangsatt før nyåret. Her måtte det handles raskt og saken ble tatt opp i siste møte før jul. Det var på dette møtet jeg hadde et forslag som skapte noe kontrovers. Etter et raskt regnestykke kom jeg fram til at de over 30 brukerne av havna i Stakkvik galant kunne klare å dekke hele kommunens kostnad på ca 3,2 millioner når 16 leietagere i Torsvåg dekker lånekostnader på ca 2 millioner. Jeg foreslo da at kommunens kostnader (3.250.000 kr) skulle dekkes inn i form inntekter fra utleie av båtplasser, samt at eventuelle overskridelser skulle belastes prosjektet. Det ble rabalder med en gang, og etter gruppemøte trakk jeg forslaget. Gruppa satte da fram forslag om minimumsleie på 5.000 kroner som ble vedtatt og siden opprettholdt i møtet torsdag 28.februar.
Etter dette og Leif-Wiggo Ditlefsen åpne brev til politikerne i Karlsøy kan man jo gjøre seg noen tanker om hva som er rett og galt. Personlig syns jeg det er helt galt at kommunen spanderer bortimot 2 millioner (kommunal andel + reguleringsplan og diverse) på ei flytebrygge. Samtidig har jeg forståelse for dette da anlegget også er ei etterlengtet havn for fiskerne i Stakkvik. Men, med dette tiltaket øker kommunens årlig driftsbelastning med ca 130.000 kroner. Dette er midler som hadde vært gode å ha, særlig til skole og helse. At leietakere i Stakkvik havn reagerer på en prisøkning har jeg forståelse for, men med tanke på at hele kommunens befolkning er med å betale for anlegget, så syns iallfall jeg at en minimumspris på kun 5.000 kroner bør bli møtt med forståelse.
Mange med meg vil nok mene at Leif-Wiggo Ditlefsen er alvorlig storforlangende. Storforlangende fordi bygda han bor i får et havneanlegg til over 5 millioner kroner, mens sjøl syns han 5000 kroner i året for en båtplass der er urimelig mye. Når så Ditlefsen til slutt reklamerer med gratis båtplasser til alle, da er bunnen nådd. Ja, det e nesten så man blir forbainna. Hele kommunens befolkning er med på å betale, mens Ditlefsen skal ha det gratis. Eg syns han skal skjemmes. Skulle det eventuelt være noen som trenger en billig båtplass, så kan Karlsøy kommune kontaktes, da Ditlefsens plass etter all sansynlighet er ledig.
Til slutt må jeg si at jeg ble både overrasket og smigret over Leif-Wiggo Ditlefsens beskrivelse av meg som verdensmester og allvitende. Til dette må jeg takke for tilliten og si at jeg gjør så godt jeg kan.
Mvh
Jan Olsen, SV
Om noen skulle være i tvil, så er mitt utgangspunkt at i den hardt pressede økonomiske situasjonen kommunen befinner seg i, så jobber jeg for at kommunens låneopptak blir minst mulig. Det er ingen enkel oppgave, for det finnes veldig mange gode tiltak som krever en grunnlagsinvestering. Jeg mener det er viktig å ha fokus på økonomi og den økonomiske virkningen av de ulike tiltak kommunen involverer seg i.
Ved etablering av flytebryggene i Torsvåg (2003) var det en klar forutsetning at brukerne skulle betale det som staten gjennom Kystverket ikke dekte med sitt tilskudd, slik at kommunen ikke fikk kostnader med anlegget. I utgangspunktet var ikke kommunen særlig villig å delta i det hele tatt. Hovedårsaken til dette var oppgitt å være kommunen vanskelige økonomiske situasjon. Til slutt ble anlegget etablert og brukerne av flytebryggene i Torsvåg dekker nå ca 2/3 deler av investeringskostnadene.
I Stakkvik skulle det bygges et lignende anlegg, med en kapasitet som skulle være det doble av anlegget i Torsvåg. Dette forundret meg noe, da fiskeflåten i Stakkvik ikke akkurat er kommunens største. Etter henvendelse til kommunens plan- og næringssjef fikk jeg opplyst at anlegget i Stakkvika skulle være finansiert på samme måte som i Torsvåg, dvs fullstendig selvfinansiert ved at kommunen ikke har kostnader med drift eller investering. Det var (og er) forståelig med tanke på kommunens vanskelige økonomiske situasjon. Etterhvert ble det til at kommunen skulle bære 1/3 av kostnadene med etableringen. Sett i lys av kommunens holdninger i forkant av etableringen i Torsvåg var dette vanskelig å forstå.
Av årsaker jeg ikke har oversikt over, så drøyde etableringa av anlegget i Stakkvik ut i tid. I høst ble det klart at prosjektet ville miste sitt tilskudd hvis det ikke ble igangsatt før nyåret. Her måtte det handles raskt og saken ble tatt opp i siste møte før jul. Det var på dette møtet jeg hadde et forslag som skapte noe kontrovers. Etter et raskt regnestykke kom jeg fram til at de over 30 brukerne av havna i Stakkvik galant kunne klare å dekke hele kommunens kostnad på ca 3,2 millioner når 16 leietagere i Torsvåg dekker lånekostnader på ca 2 millioner. Jeg foreslo da at kommunens kostnader (3.250.000 kr) skulle dekkes inn i form inntekter fra utleie av båtplasser, samt at eventuelle overskridelser skulle belastes prosjektet. Det ble rabalder med en gang, og etter gruppemøte trakk jeg forslaget. Gruppa satte da fram forslag om minimumsleie på 5.000 kroner som ble vedtatt og siden opprettholdt i møtet torsdag 28.februar.
Etter dette og Leif-Wiggo Ditlefsen åpne brev til politikerne i Karlsøy kan man jo gjøre seg noen tanker om hva som er rett og galt. Personlig syns jeg det er helt galt at kommunen spanderer bortimot 2 millioner (kommunal andel + reguleringsplan og diverse) på ei flytebrygge. Samtidig har jeg forståelse for dette da anlegget også er ei etterlengtet havn for fiskerne i Stakkvik. Men, med dette tiltaket øker kommunens årlig driftsbelastning med ca 130.000 kroner. Dette er midler som hadde vært gode å ha, særlig til skole og helse. At leietakere i Stakkvik havn reagerer på en prisøkning har jeg forståelse for, men med tanke på at hele kommunens befolkning er med å betale for anlegget, så syns iallfall jeg at en minimumspris på kun 5.000 kroner bør bli møtt med forståelse.
Mange med meg vil nok mene at Leif-Wiggo Ditlefsen er alvorlig storforlangende. Storforlangende fordi bygda han bor i får et havneanlegg til over 5 millioner kroner, mens sjøl syns han 5000 kroner i året for en båtplass der er urimelig mye. Når så Ditlefsen til slutt reklamerer med gratis båtplasser til alle, da er bunnen nådd. Ja, det e nesten så man blir forbainna. Hele kommunens befolkning er med på å betale, mens Ditlefsen skal ha det gratis. Eg syns han skal skjemmes. Skulle det eventuelt være noen som trenger en billig båtplass, så kan Karlsøy kommune kontaktes, da Ditlefsens plass etter all sansynlighet er ledig.
Til slutt må jeg si at jeg ble både overrasket og smigret over Leif-Wiggo Ditlefsens beskrivelse av meg som verdensmester og allvitende. Til dette må jeg takke for tilliten og si at jeg gjør så godt jeg kan.
Mvh
Jan Olsen, SV
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
