Det her innlegget, eller diktet, eller ka det no e førr nåkka, skrev eg i fjor under krigen (vesst man kan kalle det en krig) mot innbyggerne i Gaza. Debatten var prega av analyser og forståelser for både det ene og det andre, men det hjelper jo fanden ikke dem som har vært så uheldig å bli født inn i denne delen av verden. Så les no det her og prøv å kjenn etter.
------------------------
Kjenn etter!
Hvem er verst, hvorfor. Balansert debatt. Årsak og virkning. Forståelse skapes. Forståelse for alle. Men, prøv å få forståelse hos den som har fått familien utslettet. Forståelse hos en foreldreløs unge. Få ei mor å forstå når ungene er borte. Balanse hjelper ikke det minste!
Nøytral holdning til bombene i Gaza. Oppgitthet. Lei av nyhetsbildet. «Ja,ja det er forferdelig, la dem bare holde på, like greit dem slår hverandre ihjel». Gir det fred? Nei, tvertimot. Retten til å drepe og begå overgrep legitimeres. Er det nøytralt?
Folkens, lukk øyan. Tenk på dine nærmeste. BOOM. Kjenn ordentlig etter. La sorgen få tak. Blir det bedre, hvis naboen som tok livet av dine, hadde rett til å gjøre det. Det er din egen skyld. Husk det. Til pass for deg. Kjenn etter! Føles det noe bedre?
Bitterhet og desperasjon og avmakt. Alltid kuet, trødd på. Uten dine kjære ser du ingen framtid. Ingen rettigheter. Kan ikke reise bort. Nabolaget bryr seg ikke. Ingenting betyr noe lengre. Hva kan du ikke da finne på? Bare kjenn etter!
Ingen muslimer eller jøder drepes. Ikke 1300 palestinere eller 13 israelitter. Det er Mennesker, kvinner, barn. Mennesker som deg og meg. Av kjøtt og blod, gråt og latter. Som dine barn og dine foreldre. Som din kone eller mann, og søsken. Umistelige. Som våre kjæreste kjære. Kjenn etter!
mandag 28. desember 2009
søndag 13. desember 2009
Karlsøy kommunes økonomiske framtid.
Karlsøy Kommunestyre skal avgjøre kommunes økonomiske framtid bestemmes 17 og 18 desember i budsjettmøtet. Framlagt forslag til Budsjett og økonomiplan for 2010-2013 for Karlsøy kommune (som er et forferdelig rotete og egentlig uleselig dokument) viser at 2010 ser greit ut, men at det i perioden fra 2011 vil bli nye underskudd. Selv med inntekter fra vindkraft og med vel optimistiske forventninger om fullt Nord-Troms og Finnmarkstilskudd vil vår økonomi bli forverret etter 2010. Iallfall hvis politisk og administrativ ledelse i Karlsøy får det som de vil og rådmanns forslag til investeringer og nye låneopptak blir vedtatt.
Karlsøy kommune bruker jevnt over mindre på drift enn sammenlignbare kommuner. Vi kan si at kommunen drives effektivt. Vi kan også si at vår kommune bruker mindre på sine innbyggerne og at innbyggerne kanskje får et dårligere tilbud enn i sammenlignbare kommuner. Vi kan iallfall trygt si at hvis vi ikke måtte brukte så mye på å betjene gjeld, så ville innbyggerne hatt bedre tilbud enn i dag.
For Karlsøy kommunes vedkommende så er det gjelda som tynger. I forhold til inntektene så har Karlsøy kommune fire ganger så høye renteutgifter, dobbelt så høy lånegjeld og bruker dobbelt så mye på å betjene renter og avdrag som sammenlignbare kommuner. Og det er nå, før forslaget om forverring er behandlet. For 2010 og 2011 foreslås det ytterligere låneopptak på 26 millioner kroner. Karlsøyværingens kommunale lånegjeld vil da øke til 80.000 pr innbygger, mens sammenlignbare kommuner «sliter» med nesten halvparten, ca 45.000 kroner. I praksis betyr det bortimot 3 millioner kroner mindre til drift som innbyggerne må betale. I en sånn situasjon blir det ikke spørsmål om man kan betale med dårligere tjenestetilbud eller ytterligere eiendomsskatt. Her kan det bli en omvendt Ole Brum. «Ja takk, dessverre begge deler». Det må vi unngå.
Karlsøy kommune bruker jevnt over mindre på drift enn sammenlignbare kommuner. Vi kan si at kommunen drives effektivt. Vi kan også si at vår kommune bruker mindre på sine innbyggerne og at innbyggerne kanskje får et dårligere tilbud enn i sammenlignbare kommuner. Vi kan iallfall trygt si at hvis vi ikke måtte brukte så mye på å betjene gjeld, så ville innbyggerne hatt bedre tilbud enn i dag.
For Karlsøy kommunes vedkommende så er det gjelda som tynger. I forhold til inntektene så har Karlsøy kommune fire ganger så høye renteutgifter, dobbelt så høy lånegjeld og bruker dobbelt så mye på å betjene renter og avdrag som sammenlignbare kommuner. Og det er nå, før forslaget om forverring er behandlet. For 2010 og 2011 foreslås det ytterligere låneopptak på 26 millioner kroner. Karlsøyværingens kommunale lånegjeld vil da øke til 80.000 pr innbygger, mens sammenlignbare kommuner «sliter» med nesten halvparten, ca 45.000 kroner. I praksis betyr det bortimot 3 millioner kroner mindre til drift som innbyggerne må betale. I en sånn situasjon blir det ikke spørsmål om man kan betale med dårligere tjenestetilbud eller ytterligere eiendomsskatt. Her kan det bli en omvendt Ole Brum. «Ja takk, dessverre begge deler». Det må vi unngå.
tirsdag 13. oktober 2009
Gledelig melding – 3,3 mill til Karlsøy kommune og Torsvåg.
I dag, da statsbudsjettet ble lagt frem, fikk vi vite at det er gitt tilsagn på 3,3 millioner kroner i 2011 til flytebrygger i Torsvåg.
Det er med stor glede denne meldinga kommer. Torsvåg er landets største sjarkhavn og vil med dette prosjektet få liggeplasser til mesteparten av flåten om sokner hit. De nye liggeplassene kommer som en videreføring av det første anlegget, som i seg sjøl var en revolusjon for fiskerne.
Mellom 20 og 30 fartøyer trenger plass og det planlagte anlegget vil dekke mesteparten av behovet. Flytebrygger dekker mange behov for sjarkflåten og har store fordeler framfor faste kaier og fortøyninger. Sikkerhetsmessig og praktisk er de uslåelige. I tillegg er det viktig at dagens fiskefartøy har muligheter for landstrøm da særlig instrumenter, men også maskineri forøvrig, trenger godt stell og oppvarming hele året.
Det har vært jobbet en stund med denne saken. Ting tar tid, men alt i alt, så har de gått greit så langt. Vi hadde inne søknad for budsjettåret 2009, fornyet denne for 2010, og må si oss godt fornøyd med at vi får bevilgningen over 2011-budsjettet.
Initiativ til prosjektet tok Magne Solheim i oktober 2007. Han kalte inn til møte, la fram planene og «tok opp bestilling» på plasser. Som nyvalgt kommunestyremedlem tok jeg saken videre til kommunestyret.
Det ble en del om-og-men, og fram-og-tilbake og eg blei prata rundt, sånn at vi holdt på å bli tulla bort med minst et år.
Allikevel, etter hardt arbeid, både politisk (her var en erfaren Freddy Mikkelsen viktig) og praktisk (å aleina lage forprosjekt og skrive søknaden på ei helg) så ble første søknad om tilskudd sendt til kystverket i april 2008.
Nå, etter dagens gledelige melding, gjenstår arbeidet med å lage endelig plan for anlegget, lage intensjonsavtaler med leietagere, lage anbudsgrunnlag osv-osv.
Som målsetning så må vi har at anlegget skal være lagt ut og klart til bruk sommeren/høsten 2010, og at det første som skal skje i 2011, mandag 3. januar er at tilskuddet på 3,3 millioner utbetales fra Kystverket til Karlsøy kommune.
Det er med stor glede denne meldinga kommer. Torsvåg er landets største sjarkhavn og vil med dette prosjektet få liggeplasser til mesteparten av flåten om sokner hit. De nye liggeplassene kommer som en videreføring av det første anlegget, som i seg sjøl var en revolusjon for fiskerne.
Mellom 20 og 30 fartøyer trenger plass og det planlagte anlegget vil dekke mesteparten av behovet. Flytebrygger dekker mange behov for sjarkflåten og har store fordeler framfor faste kaier og fortøyninger. Sikkerhetsmessig og praktisk er de uslåelige. I tillegg er det viktig at dagens fiskefartøy har muligheter for landstrøm da særlig instrumenter, men også maskineri forøvrig, trenger godt stell og oppvarming hele året.
Det har vært jobbet en stund med denne saken. Ting tar tid, men alt i alt, så har de gått greit så langt. Vi hadde inne søknad for budsjettåret 2009, fornyet denne for 2010, og må si oss godt fornøyd med at vi får bevilgningen over 2011-budsjettet.
Initiativ til prosjektet tok Magne Solheim i oktober 2007. Han kalte inn til møte, la fram planene og «tok opp bestilling» på plasser. Som nyvalgt kommunestyremedlem tok jeg saken videre til kommunestyret.
Det ble en del om-og-men, og fram-og-tilbake og eg blei prata rundt, sånn at vi holdt på å bli tulla bort med minst et år.
Allikevel, etter hardt arbeid, både politisk (her var en erfaren Freddy Mikkelsen viktig) og praktisk (å aleina lage forprosjekt og skrive søknaden på ei helg) så ble første søknad om tilskudd sendt til kystverket i april 2008.
Nå, etter dagens gledelige melding, gjenstår arbeidet med å lage endelig plan for anlegget, lage intensjonsavtaler med leietagere, lage anbudsgrunnlag osv-osv.
Som målsetning så må vi har at anlegget skal være lagt ut og klart til bruk sommeren/høsten 2010, og at det første som skal skje i 2011, mandag 3. januar er at tilskuddet på 3,3 millioner utbetales fra Kystverket til Karlsøy kommune.
tirsdag 29. september 2009
SV's store lille problem.
Statsviter og skribent Bente Aasjord har gjort seg refleksjoner om hvorfor SV tapte så det suste i årets valg. Et valg SV etter oljemotstanden å dømme burde gjort det svært bra, og særlig i nord. Men sånn gikk det ikke. Det Aasjord beskriver er etter min meining SV's store lille problem - det å tenke for vidløftig og stort sånn at folk tilslutt ikke kjenner problemstillingene igjen. Aasjord skriver "Måten SV kommuniserer LoVe-saken på treffer i Oslo, men ikke i nord"
Her nordaførr så er ikke folk oljemotstandere på generelt grunnlag. Motstanden mot oljeaktiviteten i Lofoten, Vesterålen og Senja er i hovedsak tufta på at det ikke er plass til både fiskeri og oljeaktivitet (eller vindmøller for den saks skyld) pluss at oljeaktivitet innebærer økt risiko for å skade og ødelegge kysten og fiskebestandene. Som en bonus i motstanden kan man også slenge på klimaproblematikken.
Skal SV fronte oljemotstanden med "varig vern" av havområder vil vi nok skremme mange nordnorske velgere bort fra SV. SV skulle kanskje heller kommunisert ut at dette området skal sikres "varig bruk til fiskeri". Bruk har langt mer positiv klang enn vern. Særlig i en landsdel hvor man i all hovedsak lever av å ta i bruk og ha i bruk. (Alt fra man er små unga så tenker man at: Ka kan den brukes tel?)
Svein Johansen fra Tennskjær har i samme Fiskeriblad et innlegg rettet mot situasjonen i kystsamfunn som har tapt stort på den fiskeripolitikk (eller mangel på fiskeripolitikk -min kommentar) som er ført, og konkluderer med at miljøpartiene ikke hadde noe annet å tilby enn "nei til olje" - og at det er lite å vinne et valg på. Noe som selvfølgelig er en kurant analyse det også.
De 5000 nye grønne arbeidsplassene i Nord-Norge som SV bød på slo heller ikke an hos folk. Dette ble for vidløftig og valgfleskaktig til at folk bet seg noe større merke i det. I media kom det ikke fram hvordan dette skulle gjøres. Folk har heller ikke har sammenligningsgrunnlag som kan sansynliggjøre en eventuell gjennomføring av 5000 nye grønne arbeidsplasser. SV fikk nok noen hevede øyenbryn for dette, men neppe noe nye velgere.
(Sansynligvis hadde Helga Pedersen større suksess med sine løfter om 10 fiskekvoter i året (i 3 eller 5 år framover) til rekruttering av unge fiskere, selv om hun for et par år siden med innføringa av strukturering sørget for færre tilgjengelige kvoter. Paradoksalt nok var dette også for å sørge for rekruttering av unge fiskere).
Skal vi i SV ha noe å by folk her nordpå, så må vi etter min mening bli litt mer praktisk anlagt. Vi må for all del ikke glemme de store visjonene, men for å nå disse langsiktige målene så må vi ta veien gjennom gjennomførbare tiltak og lettforståelig argumentasjon om ting som folk forstår og som har har betydning i hverdagen.
Til dette har jeg en oppfordring til alle SV'ere, både i nord og i sør, og det er at når man ser en fisk, et fjell, et jorde, en dyr, et hav eller hva som helst, så må den første tanken være: Ka kan den brukes tel? (fritt oversatt: hva kan den brukes til?).
Det vil være en øvelse i næringspolitikk. Først forsøke å se mulighetene fordi begrensningene stort sett vil komme av seg selv.
Her nordaførr så er ikke folk oljemotstandere på generelt grunnlag. Motstanden mot oljeaktiviteten i Lofoten, Vesterålen og Senja er i hovedsak tufta på at det ikke er plass til både fiskeri og oljeaktivitet (eller vindmøller for den saks skyld) pluss at oljeaktivitet innebærer økt risiko for å skade og ødelegge kysten og fiskebestandene. Som en bonus i motstanden kan man også slenge på klimaproblematikken.
Skal SV fronte oljemotstanden med "varig vern" av havområder vil vi nok skremme mange nordnorske velgere bort fra SV. SV skulle kanskje heller kommunisert ut at dette området skal sikres "varig bruk til fiskeri". Bruk har langt mer positiv klang enn vern. Særlig i en landsdel hvor man i all hovedsak lever av å ta i bruk og ha i bruk. (Alt fra man er små unga så tenker man at: Ka kan den brukes tel?)
Svein Johansen fra Tennskjær har i samme Fiskeriblad et innlegg rettet mot situasjonen i kystsamfunn som har tapt stort på den fiskeripolitikk (eller mangel på fiskeripolitikk -min kommentar) som er ført, og konkluderer med at miljøpartiene ikke hadde noe annet å tilby enn "nei til olje" - og at det er lite å vinne et valg på. Noe som selvfølgelig er en kurant analyse det også.
De 5000 nye grønne arbeidsplassene i Nord-Norge som SV bød på slo heller ikke an hos folk. Dette ble for vidløftig og valgfleskaktig til at folk bet seg noe større merke i det. I media kom det ikke fram hvordan dette skulle gjøres. Folk har heller ikke har sammenligningsgrunnlag som kan sansynliggjøre en eventuell gjennomføring av 5000 nye grønne arbeidsplasser. SV fikk nok noen hevede øyenbryn for dette, men neppe noe nye velgere.
(Sansynligvis hadde Helga Pedersen større suksess med sine løfter om 10 fiskekvoter i året (i 3 eller 5 år framover) til rekruttering av unge fiskere, selv om hun for et par år siden med innføringa av strukturering sørget for færre tilgjengelige kvoter. Paradoksalt nok var dette også for å sørge for rekruttering av unge fiskere).
Skal vi i SV ha noe å by folk her nordpå, så må vi etter min mening bli litt mer praktisk anlagt. Vi må for all del ikke glemme de store visjonene, men for å nå disse langsiktige målene så må vi ta veien gjennom gjennomførbare tiltak og lettforståelig argumentasjon om ting som folk forstår og som har har betydning i hverdagen.
Til dette har jeg en oppfordring til alle SV'ere, både i nord og i sør, og det er at når man ser en fisk, et fjell, et jorde, en dyr, et hav eller hva som helst, så må den første tanken være: Ka kan den brukes tel? (fritt oversatt: hva kan den brukes til?).
Det vil være en øvelse i næringspolitikk. Først forsøke å se mulighetene fordi begrensningene stort sett vil komme av seg selv.
søndag 20. september 2009
Fagorganisering, din beste forsikring.
Det kommer stadig telefoner og tilbud om forsikringer av forskjellig slag. Har du f.eks et kredittkort, så vær sikker på at det snart ringer en selger som vil du skal forsikre gjelda. Småelektronikk man kjøper kan også forsikres mot et lite månedsbeløp.
Rådgivere på hverdagsøkonomi (Din Side, Dine Penger) råder oss imidlertid til kun å forsikre det man ikke har råd å miste.
Jobben er noe de aller fleste ikke har råd å miste. Det å være i trygg jobb over flere år kan ført til at arbeidsfolk har meldt seg ut av fagorganisasjonen. Lavt konfliktnivå og gode tider gjør at det er vanskelig å se nytten av organisering. Det kan straffe seg.
Situasjonen har nå snudd, sånn over natta. Nå i nedgangstider vil mange bedrifter gjennomføre ekstra innsparingstiltak. Enkelte sjefer vil kunne benytte muligheten til å si opp medarbeidere de ikke liker eller er misfornøyd med, uten at dette i og for seg er god nok grunn for oppsigelse.
Det hender også at ansatte som i mange år har vært i trygg jobb i velrenommerte organisasjoner blir presset til å si opp.
Nå er det slik at alle arbeidstagere har samme rettigheter og vern mot oppsigelse. Men slikt går ikke av seg selv. Er du ikke organisert, må du i mange tilfeller leie inn advokat for å hevde din rett. Det er både dyrt og tungvindt.
Er du derimot organisert, så hevder fagforeninga din rett, og det med folk som er spesielt satt på oppgaven.
SV er opptatt av at folk får sin rett uten å måtte hyre inn dyre advokater. Derfor vil vi hevde at fagorganisering er din beste forsikring. Husk nå bare å tegne forsikring, før du virkelig trenger den.
Rådgivere på hverdagsøkonomi (Din Side, Dine Penger) råder oss imidlertid til kun å forsikre det man ikke har råd å miste.
Jobben er noe de aller fleste ikke har råd å miste. Det å være i trygg jobb over flere år kan ført til at arbeidsfolk har meldt seg ut av fagorganisasjonen. Lavt konfliktnivå og gode tider gjør at det er vanskelig å se nytten av organisering. Det kan straffe seg.
Situasjonen har nå snudd, sånn over natta. Nå i nedgangstider vil mange bedrifter gjennomføre ekstra innsparingstiltak. Enkelte sjefer vil kunne benytte muligheten til å si opp medarbeidere de ikke liker eller er misfornøyd med, uten at dette i og for seg er god nok grunn for oppsigelse.
Det hender også at ansatte som i mange år har vært i trygg jobb i velrenommerte organisasjoner blir presset til å si opp.
Nå er det slik at alle arbeidstagere har samme rettigheter og vern mot oppsigelse. Men slikt går ikke av seg selv. Er du ikke organisert, må du i mange tilfeller leie inn advokat for å hevde din rett. Det er både dyrt og tungvindt.
Er du derimot organisert, så hevder fagforeninga din rett, og det med folk som er spesielt satt på oppgaven.
SV er opptatt av at folk får sin rett uten å måtte hyre inn dyre advokater. Derfor vil vi hevde at fagorganisering er din beste forsikring. Husk nå bare å tegne forsikring, før du virkelig trenger den.
lørdag 19. september 2009
Maten e go!
Valget gikk dårlig for SV.
Senga vi kjøpte hadde en feil.
Eg våkna en nattmårra og hørte vinterlyda, nordvest og sjødrag.
Egne lina e heller ikkje det artigaste i verden.
Hyseprisan e dårlige.
Men, maten e go!
Takk Heidi
Senga vi kjøpte hadde en feil.
Eg våkna en nattmårra og hørte vinterlyda, nordvest og sjødrag.
Egne lina e heller ikkje det artigaste i verden.
Hyseprisan e dårlige.
Men, maten e go!
Takk Heidi
lørdag 12. september 2009
IKKE SELG NORGE
Høyresida har prinsipielle motforestillinger om at vårt eget land Norge eier og har kontroll over våre egne norske ressurser. Konsekvensen av privatisering er at Norge og nordmenn ikke har noen gevinst av å være rik på ressurser.
Høyresida er tydelige på at de vil selge ut Norges eierandeler i blant annet StatoilHydro. De vil også børsnotere og selge ut «arvesølvet» vannkraften gjennom Statkraft.
Når ressursene og retten til å utnytte ressursen blir privatisert, så har man heller ingen garantier for at eieren hører til her i landet. I stede for norske investorer og småsparere i aksjefond, er det like sannsynlig og kanskje mer sannsynlig at kinesiske investeringsfond (like store som vårt oljefond) eller amerikanske pensjonsfond er de nye hovedaksjonærene. Er det det folk ønsker?
SV vil at Norge skal ha kontroll over norske ressurser slik at de gir avkastning til landet Norge og nordmenn og ikke til børsspekulanter, utenlandske investorer og kinesiske og amerikanske pensjons- og investeringsfond.
For å beholde norske verdier på norske hender, stem SV.
Høyresida er tydelige på at de vil selge ut Norges eierandeler i blant annet StatoilHydro. De vil også børsnotere og selge ut «arvesølvet» vannkraften gjennom Statkraft.
Når ressursene og retten til å utnytte ressursen blir privatisert, så har man heller ingen garantier for at eieren hører til her i landet. I stede for norske investorer og småsparere i aksjefond, er det like sannsynlig og kanskje mer sannsynlig at kinesiske investeringsfond (like store som vårt oljefond) eller amerikanske pensjonsfond er de nye hovedaksjonærene. Er det det folk ønsker?
SV vil at Norge skal ha kontroll over norske ressurser slik at de gir avkastning til landet Norge og nordmenn og ikke til børsspekulanter, utenlandske investorer og kinesiske og amerikanske pensjons- og investeringsfond.
For å beholde norske verdier på norske hender, stem SV.
fredag 11. september 2009
VERDIVALG 2009-2013
Årets valg er et verdivalg. Det er et valg mellom fellesskapsløsninger og privatisering. I en felleskapsløsning bidrar alle med litt. Det er billig og bra. Ingen tar ut ekstra fortjeneste, eller bonuser og opsjoner, slik det gjøres i private helseforetak og internasjonale helsekonsern.
Ser vi over til Sverige så melker internasjonale legefirma staten der for enorme summer gjennom samme refusjonsordning som Frp ønsker å innføre her i landet. Helsa til «søta bror» er ikke blitt noe bedre av den grunn.
Vi må ikke glemme at velferdsstaten ble bygd opp mens Norge var et utfattig land, og løsningene som ble valgt ble valgt fordi de var både praktisk og økonomisk effektive og kunne dekke flest mulig av Norges befolkning. Skal disse løsningene, som våre besteforeldre valgte og bygde, rives ned og oppgavene gis til tilfeldig private firma?
Ved privatisering må noen betale gevinsten til de privat driverne. Ingen starter bedrift for moros skyld. Ingen private vil drive disse tjenestene så fremt de ikke kan ta ut gevinst på drifta utover vanlig lønn.
Gammelhøyre ønsker helst at man sjøl betaler for egen sykdom og behandling. Nyhøyre (Frp) ønsker at staten tar regninga uavhengig av hvor mye profitt et privat helsefirma beregner seg for å gjøre jobben. Hvor pengene til dette skal hentes fra det vet ingen. Regnestykket går ikke opp.
SV vil bevare og styrke felleskapsløsningene for å unngå at hver enkelt av oss innbyggere skal bli direkte belastet med stadig større egenbetaling i et stadig fordyrende privatisert helsevesen.
En stemme til SV trygger den solidariske ordninga vi har i dag og som våre eldre i sin unge armod bygde opp.
Utfordringene i norsk helsevesen lar seg ikke løse med å kaste helsevesenet inn i er storstilt privatisering der innsatsen vil bli konsentrert på de områder der det er mest penger å tjene.
Stem derfor rødgrønt, og stem SV.
Ser vi over til Sverige så melker internasjonale legefirma staten der for enorme summer gjennom samme refusjonsordning som Frp ønsker å innføre her i landet. Helsa til «søta bror» er ikke blitt noe bedre av den grunn.
Vi må ikke glemme at velferdsstaten ble bygd opp mens Norge var et utfattig land, og løsningene som ble valgt ble valgt fordi de var både praktisk og økonomisk effektive og kunne dekke flest mulig av Norges befolkning. Skal disse løsningene, som våre besteforeldre valgte og bygde, rives ned og oppgavene gis til tilfeldig private firma?
Ved privatisering må noen betale gevinsten til de privat driverne. Ingen starter bedrift for moros skyld. Ingen private vil drive disse tjenestene så fremt de ikke kan ta ut gevinst på drifta utover vanlig lønn.
Gammelhøyre ønsker helst at man sjøl betaler for egen sykdom og behandling. Nyhøyre (Frp) ønsker at staten tar regninga uavhengig av hvor mye profitt et privat helsefirma beregner seg for å gjøre jobben. Hvor pengene til dette skal hentes fra det vet ingen. Regnestykket går ikke opp.
SV vil bevare og styrke felleskapsløsningene for å unngå at hver enkelt av oss innbyggere skal bli direkte belastet med stadig større egenbetaling i et stadig fordyrende privatisert helsevesen.
En stemme til SV trygger den solidariske ordninga vi har i dag og som våre eldre i sin unge armod bygde opp.
Utfordringene i norsk helsevesen lar seg ikke løse med å kaste helsevesenet inn i er storstilt privatisering der innsatsen vil bli konsentrert på de områder der det er mest penger å tjene.
Stem derfor rødgrønt, og stem SV.
søndag 6. september 2009
Kommunale tjenester betyr mest
Barnehage og skole, helse og eldreomsorg er de tjenestene som i størst grad betyr noe for folks hverdag. Bedre økonomi i kommunene gir flere årsverk og bedre tjenester. Det er flertallsregjeringa med Ap, SV og Sp som har gitt kommunene bedre økonomi.
Som kommunestyrerepresentant kan det bekreftes. Varaordfører i Karlsøy Svein Egil Haugen (SV) har vært i kommunestyret siden 1983 og sa etter fjorårets budsjettmøte at «det er første gang vi ikke måtte skjære ned på noe».
Tallenes tale er klare. I 2004 med Erna Solberg som Kommunalminister var det 119 kommuner i ROBEK-registret. I dag er det 42 kommuner som er underlagt statlig kontroll av økonomien. På to år, i fra 2006 til 2008, økte antallet årsverk i kommunene med over 28.000 innen helse og omsorg, skoler og barnehager. Ene og alene på grunn av bedre økonomi.
Ei rødgrønn flertallsregjering vil fortsatt sørge for bedre økonomi i kommunene. Mindretallsregjeringer (både Bondevik og Stoltenberg) som har søkt støtte på høyresiden i norsk politikk kan ikke vise til lignende.
En stemme til SV er viktig for fortsatt rødgrønn flertallsregjering og for å unngå høyredreining av politikken med ny utarming av kommunene og fellesskapsløsninger som resultat.
Som kommunestyrerepresentant kan det bekreftes. Varaordfører i Karlsøy Svein Egil Haugen (SV) har vært i kommunestyret siden 1983 og sa etter fjorårets budsjettmøte at «det er første gang vi ikke måtte skjære ned på noe».
Tallenes tale er klare. I 2004 med Erna Solberg som Kommunalminister var det 119 kommuner i ROBEK-registret. I dag er det 42 kommuner som er underlagt statlig kontroll av økonomien. På to år, i fra 2006 til 2008, økte antallet årsverk i kommunene med over 28.000 innen helse og omsorg, skoler og barnehager. Ene og alene på grunn av bedre økonomi.
Ei rødgrønn flertallsregjering vil fortsatt sørge for bedre økonomi i kommunene. Mindretallsregjeringer (både Bondevik og Stoltenberg) som har søkt støtte på høyresiden i norsk politikk kan ikke vise til lignende.
En stemme til SV er viktig for fortsatt rødgrønn flertallsregjering og for å unngå høyredreining av politikken med ny utarming av kommunene og fellesskapsløsninger som resultat.
søndag 23. august 2009
Dra inn "leveringspliktige" trålkonsesjoner
Trålkonsesjoner med «leveringsplikt» bør løses ut og tilbakeføres de samfunn kvotene var ment å tjene.
Dette vil være i tråd med SV sitt program og mål om å redusere trålfisket og styrke den kystnære flåten. Fiskeripolitikken har hovedsaklig dreid seg om hvordan verdiene skal fordeles mellom de ulike redere og flåtegrupper. I den sammenheng er det langt på vei glemt at også kystsamfunnene er avhengig av fisken. Det er beklagelig at siste regjeringsperiode heller ikke har brakt noe nytt med seg i så måte. Retten til å fiske, hente ut verdier av vår store verdifulle nasjonale ressurs er knyttet til fiskefartøy og kun det. Med dagens flåtestruktur er det stadig mer tilfeldig hvor verdiskapning som fisken representere havner. For å motvirke slike tilfeldigheter og for å gi nødvendig stabilitet til fiskeriavhengige samfunn, så må kystsamfunn også få rettigheter i forbindelse med utnyttelse av ressursen. Slike målsetninger et tidligere forsøkt oppnådd ved å dele ut trålkonsesjoner med leveringsforpliktelser. Det var mislykket for samfunnene, men svært lønnsomt for trålrederiene. Alle fiskeriavhengige, både enkeltpersoner, rederier og samfunn, var med å gi litt av sin andel av bestanden for at noen samfunn skulle få en trygghet gjennom disse konsesjonene. Det blir da helt galt at verdiene av disse konsesjonene tar helt andre veier. Derfor vil det være riktig å tilbakeføre kvotene tilhørende leveringspliktige trålkonsesjoner de samfunn de var ment å tjene.
Dette vil være i tråd med SV sitt program og mål om å redusere trålfisket og styrke den kystnære flåten. Fiskeripolitikken har hovedsaklig dreid seg om hvordan verdiene skal fordeles mellom de ulike redere og flåtegrupper. I den sammenheng er det langt på vei glemt at også kystsamfunnene er avhengig av fisken. Det er beklagelig at siste regjeringsperiode heller ikke har brakt noe nytt med seg i så måte. Retten til å fiske, hente ut verdier av vår store verdifulle nasjonale ressurs er knyttet til fiskefartøy og kun det. Med dagens flåtestruktur er det stadig mer tilfeldig hvor verdiskapning som fisken representere havner. For å motvirke slike tilfeldigheter og for å gi nødvendig stabilitet til fiskeriavhengige samfunn, så må kystsamfunn også få rettigheter i forbindelse med utnyttelse av ressursen. Slike målsetninger et tidligere forsøkt oppnådd ved å dele ut trålkonsesjoner med leveringsforpliktelser. Det var mislykket for samfunnene, men svært lønnsomt for trålrederiene. Alle fiskeriavhengige, både enkeltpersoner, rederier og samfunn, var med å gi litt av sin andel av bestanden for at noen samfunn skulle få en trygghet gjennom disse konsesjonene. Det blir da helt galt at verdiene av disse konsesjonene tar helt andre veier. Derfor vil det være riktig å tilbakeføre kvotene tilhørende leveringspliktige trålkonsesjoner de samfunn de var ment å tjene.
fredag 17. juli 2009
Sjukt - heilt sjukt!
Å sendes pasienter fra regionsykehusene til privatklinikker i Oslo for å redde disse, er ikke bare sjukt, det er heilt sjukt.
Velferdsorningene blir snudd opp ned når det offentlige ved Helse- og omsorgsdepartementet omdirigerer pasienter for å holde liv i privat klinikker, mens sjukehus og sykestuer ellers rundtom konstant sliter med nedskjæringer og trues med nedleggelse etter innføring av foretaksmodellen.
Det må sies å være dårlig bruk av ressursene.
Først trekker privatklinikkene viktig kompetanse ut fra sykehus og universitetsmiljøene som har gitt en god og gratis utdannelse. Så må de offentlig sykehusene betale dyrt for å leie tilbake helsepersonell fra private firma. Deretter forlanger de samme private sykehusene at staten sørger for at de har pasienter nok for å opprettholde sin drift.
En slik politikk kan bare føre til at når det offentlige har oppfylt sin oppgave med å få bukt med helsekøer, så må det offentlige legge ned sine tilbud for å opprettholde de private klinikkene, som opprinnelig skulle leve av helsekøene.
Dagens forvaltning premierer bedriftsøkonomisk avkastning på bekostning av samfunnsøkonomisk nytte og velferd.
Dette er kjernen i privatiserings- og høyrepolitikken som i snart 30 år gjennom ulike regjeringer har vært rådende i landet. Mens egenandelene øker, så finansieres private bedrifter med dine skattepenger, samtidig som det offentlige må spare og skjære ned på primæroppgavene som vi alle forventer skal ha et høyt nivå.
Denne undergravinga av det offentlige helsevesenet må stoppe.
SV jobber for å redusere det offentliges fordyrende bruk av private helsetjenester. SV vil også avvikle foretaksmodellen som gjør sykehusene «ulønnsomme» og sørge for å gjeninnføre demokratisk styring av sykehusene i et pasient- og samfunnsnyttig perspektiv.
Velferdsorningene blir snudd opp ned når det offentlige ved Helse- og omsorgsdepartementet omdirigerer pasienter for å holde liv i privat klinikker, mens sjukehus og sykestuer ellers rundtom konstant sliter med nedskjæringer og trues med nedleggelse etter innføring av foretaksmodellen.
Det må sies å være dårlig bruk av ressursene.
Først trekker privatklinikkene viktig kompetanse ut fra sykehus og universitetsmiljøene som har gitt en god og gratis utdannelse. Så må de offentlig sykehusene betale dyrt for å leie tilbake helsepersonell fra private firma. Deretter forlanger de samme private sykehusene at staten sørger for at de har pasienter nok for å opprettholde sin drift.
En slik politikk kan bare føre til at når det offentlige har oppfylt sin oppgave med å få bukt med helsekøer, så må det offentlige legge ned sine tilbud for å opprettholde de private klinikkene, som opprinnelig skulle leve av helsekøene.
Dagens forvaltning premierer bedriftsøkonomisk avkastning på bekostning av samfunnsøkonomisk nytte og velferd.
Dette er kjernen i privatiserings- og høyrepolitikken som i snart 30 år gjennom ulike regjeringer har vært rådende i landet. Mens egenandelene øker, så finansieres private bedrifter med dine skattepenger, samtidig som det offentlige må spare og skjære ned på primæroppgavene som vi alle forventer skal ha et høyt nivå.
Denne undergravinga av det offentlige helsevesenet må stoppe.
SV jobber for å redusere det offentliges fordyrende bruk av private helsetjenester. SV vil også avvikle foretaksmodellen som gjør sykehusene «ulønnsomme» og sørge for å gjeninnføre demokratisk styring av sykehusene i et pasient- og samfunnsnyttig perspektiv.
fredag 10. juli 2009
Innlegg som utviklet seg.
For et par uker siden hadde jeg et innlegg på SV-debatt (et forum for SV'ere og sympatisører) om fiskarlaget rolle i kampen om havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Innlegget resulterte i oppringing fra journalist Johan Brox i Klassekampen, som deretter fikk førstesida i klassekampen torsdag 9. juli med sin artikkel om samrøret mellom olje og fiskarlagstoppene.
mandag 6. juli 2009
E-post til statsministerens kontor og vår "mann" der.
Hei, Kjersti Markussen.
Befolkninga på Vannøya i Troms ser ut til å få en dårligere fergekommunikasjon enn dages etter anbudsrunder som har gitt et merkelig resultat. Jeg ber deg lese dette og forsøke å hjelpe oss.
Karlsøy kommune i Troms er en ren øykommune hvor befolkninga på 4 av de 5 bebodde øyene er avhengig av ferge for å nå alle offentlige tjenester, og eller omverden. Vannøya med mellom 900-1000 innbyggere, ca 40 % av kommunens befolkning har Norges største befolkningskonsentrasjon på ei øy som er fergeavhengig for å nå offentlige tjenester. På Vannøya finne samtidig 80% av kommunens industri og fiskeri seg. Ferga er eneste måte å komme seg til og fra Vannøya og er slik sett svært viktig for befolkning og næringsliv, ikke bare for vannøyværingene, men også for hele kommunen.
Nå har det seg slik at fergedrifta på riksveisambandet mellom Hansnes og Vannøya er ute på anbud. Torghatten Nord fikk først anbudet med ei ferge som er bygd for sambandet. Deretter ble anbudet etter klage tildelt Fjord1 da disse kunne vise til ei ferge som angivelig oppfyller strengere miljøkrav. Dette hadde vært greit det, hadde det ikke vært for at den ferga som Fjord1 ser ut til å vinne anbudet med her endel begrensninger i forhold til dagens fergemateriell.
Fjord1 si ferge er en oppskalert versjon av mindre ferger som går i smulere farvann. Fjord1 si ferge er planlagt å kun ha 60% motorkraft i forhold til dagens ferge, MS Malangen, den vil ha en maksfart på 13 knop mot dagens 14 knop. Samtididg vil ferga være åpen og ta noen færre biler.
MS Malangen som i dag traffikere sambandet ble bygd for akkurat dette sambandet og brukerne er fornyøde med den. Det er ei god fereg som gir oss kontinuitet og sikkerhet for samferdselen. Når vi ser hvilken ferge fjord1 og Statens Vegvesen vil sette inn i sambandet kan vi ikke annet enn å konstatere at det kommer til å bli et realt kommunikasjonsmessig tilbakeskritt. Fjord1-ferga vil med sin begrensede motorkraft i perioder med uvær sannsynlivis ha store problemer med å holde sambandet åpent, samt at den lavere marsfarten vil gi problemer med å opprettholde normal ruteproduksjon.
Befolkninga og næringslivet her på Vannøya kan ikke godta at vi skal få et komminikasjonsmessig tilbakeskritt. Vi kan heller ikke godta å være prøveklut for om hvorvidt Fjord1 klarer å oppfylle sitt anbud, når matriellet de vil bruke med all tydelighet ser både spinklere og veikerer og seinere enn dages materiell. Hvis Fjord1 ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, skal de vel bøtelegges eller straffes på et vis av oppdragsgiver, men befolkning og næringsvliv får allikavel ikke den tjenesten som vi skal ha uansett hvor mange "bøter" Fjord1 vil kunne få for å ikke klare sine forpliktelser.
Karlsøy kommune har ved formannskap og senere kommunestyret protestert på avgjørelsen uten resultat til nå. Nå er saken om hvilken ferge som skal trafikkere Troms viktigste fergesamband, etter ytterligere klager hos Samferdselsdepartementet. Da SV ikke har folk på det kontoret, bad Pål Julius Skogholdt meg om å kontakte deg i sakens anledning. Håper du har forståelse for vår frykt for å bli satt tilbake i tid. Jeg ber deg om å kontakte ansvarlige i Samferdseldepartementet for å tale vår sak. Jeg tror vi trenger påtrykk for at befolkninga her skal slippe å bli utsatt for disse uheldige virkningene som en anbudsrunde ser ut til å få. Folk og næringsliv, Karlsøy kommune og ellers reisende er overgitt over at prosessen kan gi oss et dårligere tilbud enn hva vi i dag har.
Mvh
Jan Olsen, SV's 4 kandidat i Troms
Kommunestyrerepresentant i Karlsøy
Leder i Utviklingslaget Vannøy Vest.
Befolkninga på Vannøya i Troms ser ut til å få en dårligere fergekommunikasjon enn dages etter anbudsrunder som har gitt et merkelig resultat. Jeg ber deg lese dette og forsøke å hjelpe oss.
Karlsøy kommune i Troms er en ren øykommune hvor befolkninga på 4 av de 5 bebodde øyene er avhengig av ferge for å nå alle offentlige tjenester, og eller omverden. Vannøya med mellom 900-1000 innbyggere, ca 40 % av kommunens befolkning har Norges største befolkningskonsentrasjon på ei øy som er fergeavhengig for å nå offentlige tjenester. På Vannøya finne samtidig 80% av kommunens industri og fiskeri seg. Ferga er eneste måte å komme seg til og fra Vannøya og er slik sett svært viktig for befolkning og næringsliv, ikke bare for vannøyværingene, men også for hele kommunen.
Nå har det seg slik at fergedrifta på riksveisambandet mellom Hansnes og Vannøya er ute på anbud. Torghatten Nord fikk først anbudet med ei ferge som er bygd for sambandet. Deretter ble anbudet etter klage tildelt Fjord1 da disse kunne vise til ei ferge som angivelig oppfyller strengere miljøkrav. Dette hadde vært greit det, hadde det ikke vært for at den ferga som Fjord1 ser ut til å vinne anbudet med her endel begrensninger i forhold til dagens fergemateriell.
Fjord1 si ferge er en oppskalert versjon av mindre ferger som går i smulere farvann. Fjord1 si ferge er planlagt å kun ha 60% motorkraft i forhold til dagens ferge, MS Malangen, den vil ha en maksfart på 13 knop mot dagens 14 knop. Samtididg vil ferga være åpen og ta noen færre biler.
MS Malangen som i dag traffikere sambandet ble bygd for akkurat dette sambandet og brukerne er fornyøde med den. Det er ei god fereg som gir oss kontinuitet og sikkerhet for samferdselen. Når vi ser hvilken ferge fjord1 og Statens Vegvesen vil sette inn i sambandet kan vi ikke annet enn å konstatere at det kommer til å bli et realt kommunikasjonsmessig tilbakeskritt. Fjord1-ferga vil med sin begrensede motorkraft i perioder med uvær sannsynlivis ha store problemer med å holde sambandet åpent, samt at den lavere marsfarten vil gi problemer med å opprettholde normal ruteproduksjon.
Befolkninga og næringslivet her på Vannøya kan ikke godta at vi skal få et komminikasjonsmessig tilbakeskritt. Vi kan heller ikke godta å være prøveklut for om hvorvidt Fjord1 klarer å oppfylle sitt anbud, når matriellet de vil bruke med all tydelighet ser både spinklere og veikerer og seinere enn dages materiell. Hvis Fjord1 ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser, skal de vel bøtelegges eller straffes på et vis av oppdragsgiver, men befolkning og næringsvliv får allikavel ikke den tjenesten som vi skal ha uansett hvor mange "bøter" Fjord1 vil kunne få for å ikke klare sine forpliktelser.
Karlsøy kommune har ved formannskap og senere kommunestyret protestert på avgjørelsen uten resultat til nå. Nå er saken om hvilken ferge som skal trafikkere Troms viktigste fergesamband, etter ytterligere klager hos Samferdselsdepartementet. Da SV ikke har folk på det kontoret, bad Pål Julius Skogholdt meg om å kontakte deg i sakens anledning. Håper du har forståelse for vår frykt for å bli satt tilbake i tid. Jeg ber deg om å kontakte ansvarlige i Samferdseldepartementet for å tale vår sak. Jeg tror vi trenger påtrykk for at befolkninga her skal slippe å bli utsatt for disse uheldige virkningene som en anbudsrunde ser ut til å få. Folk og næringsliv, Karlsøy kommune og ellers reisende er overgitt over at prosessen kan gi oss et dårligere tilbud enn hva vi i dag har.
Mvh
Jan Olsen, SV's 4 kandidat i Troms
Kommunestyrerepresentant i Karlsøy
Leder i Utviklingslaget Vannøy Vest.
onsdag 1. juli 2009
Fiskarlaget og seismikk
I dag hørte jeg en underlig kommentar av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Statsråden bad fiskerne om å aksjonere slik at seismikkundersøkelsene lot seg gjennomføre. Det er beklagelig at fiskeriministeren ser på det å drive fiske som å aksjonere, og det er beklagelig at fiskeriministeren så tydelig tar oljenæringa sitt parti og ikke kjemper for fiskerinæringa i denne saken.
For meg som fisker er det seismikksnytinga som er selve "aksjonen" - en aksjon for å få fiskerne ut av den smale stripa mellom land og eggakanten slik at "sameksistens" kan etableres.
I år er det imidlertid fare for at seismikkskytinga vil foregå lengre nord (Senja, Malangsgrunnen) enn i fjor da media og oppmerksomheten forøvrig er rettet mot Lofoten og Vesterålen. Dette området må heller ikke bli glemt.
Om noen er forundret over at Fiskarlaget stort sett ikke gjør noe særlig for å markere seg mot oljeutvinning og seismikk må huske på at i Fiskerlaget så er det de med de største båtene som har makta, og at disse i stor grad er involvert i oljenæringa gjennom offshorerederier. Opp gjennom årene så er det ikke få kroner opptjent i oljenæringa som igjen er reinvestert i fiskebåtrederier hvor risikoen er større. Så disse passer nok gjensidig på sine svogere. (Oljenæringa ville aldri hatt slik teknologisk suksess i våre farvann om det ikke hadde vært for norske fiskere og fiskebåtrederes kunnskaper).
Da er vi tilbake til fiskeriministeren og hvorfor det blir som det blir. Fiskarlaget har stor påvirkningskraft og er fiskerinæringas mektigste organisasjon:
Hadde makta i Fiskarlaget virkelig vært interessert i å påvirke debatten til fordel for kystfiskerne så kunne det virkelig blitt aksjoner. Antagelig så har makta i Fiskerlaget en behagelig situasjon, muligens en reell vinn-vinn-situasjon, hvor de kan ekspandere på offshore samtidig som kystflåten særlig de minste båtene svekkes slik at muligheten for oppkjøp og sammenslåinger bli uunngåelig.
For meg som fisker er det seismikksnytinga som er selve "aksjonen" - en aksjon for å få fiskerne ut av den smale stripa mellom land og eggakanten slik at "sameksistens" kan etableres.
I år er det imidlertid fare for at seismikkskytinga vil foregå lengre nord (Senja, Malangsgrunnen) enn i fjor da media og oppmerksomheten forøvrig er rettet mot Lofoten og Vesterålen. Dette området må heller ikke bli glemt.
Om noen er forundret over at Fiskarlaget stort sett ikke gjør noe særlig for å markere seg mot oljeutvinning og seismikk må huske på at i Fiskerlaget så er det de med de største båtene som har makta, og at disse i stor grad er involvert i oljenæringa gjennom offshorerederier. Opp gjennom årene så er det ikke få kroner opptjent i oljenæringa som igjen er reinvestert i fiskebåtrederier hvor risikoen er større. Så disse passer nok gjensidig på sine svogere. (Oljenæringa ville aldri hatt slik teknologisk suksess i våre farvann om det ikke hadde vært for norske fiskere og fiskebåtrederes kunnskaper).
Da er vi tilbake til fiskeriministeren og hvorfor det blir som det blir. Fiskarlaget har stor påvirkningskraft og er fiskerinæringas mektigste organisasjon:
Hadde makta i Fiskarlaget virkelig vært interessert i å påvirke debatten til fordel for kystfiskerne så kunne det virkelig blitt aksjoner. Antagelig så har makta i Fiskerlaget en behagelig situasjon, muligens en reell vinn-vinn-situasjon, hvor de kan ekspandere på offshore samtidig som kystflåten særlig de minste båtene svekkes slik at muligheten for oppkjøp og sammenslåinger bli uunngåelig.
søndag 28. juni 2009
Foretak eller sykehus?
Foretak er butikk, sykehus er helse og omsorg. SV ønsker å gjøre helseforetakene om til sykehus igjen. Foretak og sykehus har forskjellig fokus.
Organiseringa i foretak er dessuten egnet til en rask privatisering siden folkevalgt styring er fraværende. Private bedrifter går fra tid til annen konkurs. Dette gjelder også selskaper som finansieres av det offentlige, som f.eks barnehager. Skjer dette i et privatisert helsevesen, så må Staten inn å redde «kundene» selv om Staten alt har betalt for tjenestene. Det blir dobbelt så dyrt for skattebetalerne, mens aksjeeierne og direktører med høye lønninger sitter igjen med gevinsten i form av bonuser og utbytte.
Man kan se for seg nyhetsreportasjen når Sykehjem AS har gått konkurs. Staten må da inn med masse ekstra penger. Ansatte, pasienter og pårørende kan ikke bare bli møtt med et skuldertrekk og beskjed om at de selv har valgt akkurat dette sykehjemmet og må derfor ta konsekvensen av det.
Privatiseringa innen helse og omsorg må stoppes. SV setter pris på bestemor, men ikke i kroner og øre slik at hun snarest mulig kan legges ut på anbud, eller konkurranseutsettes som høyresida pent og pyntelig kaller det. Bestemor skal ha det godt, uten å måtte tjene som en innsatsfaktor til avkastning på kapital i en privatisert eldreomsorg.
Organiseringa i foretak er dessuten egnet til en rask privatisering siden folkevalgt styring er fraværende. Private bedrifter går fra tid til annen konkurs. Dette gjelder også selskaper som finansieres av det offentlige, som f.eks barnehager. Skjer dette i et privatisert helsevesen, så må Staten inn å redde «kundene» selv om Staten alt har betalt for tjenestene. Det blir dobbelt så dyrt for skattebetalerne, mens aksjeeierne og direktører med høye lønninger sitter igjen med gevinsten i form av bonuser og utbytte.
Man kan se for seg nyhetsreportasjen når Sykehjem AS har gått konkurs. Staten må da inn med masse ekstra penger. Ansatte, pasienter og pårørende kan ikke bare bli møtt med et skuldertrekk og beskjed om at de selv har valgt akkurat dette sykehjemmet og må derfor ta konsekvensen av det.
Privatiseringa innen helse og omsorg må stoppes. SV setter pris på bestemor, men ikke i kroner og øre slik at hun snarest mulig kan legges ut på anbud, eller konkurranseutsettes som høyresida pent og pyntelig kaller det. Bestemor skal ha det godt, uten å måtte tjene som en innsatsfaktor til avkastning på kapital i en privatisert eldreomsorg.
søndag 14. juni 2009
Turistfisket – kystens smutthullfiske.
Fisket er kvotebelagt i erkjennelse av at fisk er en begrenset ressurs. Kvotene er fordelt mellom fiskerinæringas ulike aktører etter et sinnrikt system. For å delta i dette systemet må man ha deltageradgang. Dette omgår reiselivsnæringa da den kun å tilrettelegger for fisketuristene. Samtidig har reiselivsnæringa med protester mot utførselskvota på 15 kg fisk gitt sterkt uttrykk for sin bruk av fisk som en ressurs, samt at den også har markert behovet ved å be om kvoter på linje med fiskerinæringa. De mange oppslagene om smugling av fisk ut av landet er symptomer på at noe er galt. Å sette inn ekstra ressurser for å fange flere «hobbyeksportører» vil bare bekrefte problemet ytterligere og eventuelt dempe symptomene. Hovedproblemet er imidlertid at hvem som helst, når som helst og hvor som helst kan fiske så mye de vil, uten så mye som å løse fiskekort, samtidig som det legges til rette for at stadig flere skal benytte seg av denne «opplevelsen».
Tallenes tale.
En reiselivsbedrift jeg kjenner til har 10 fartøy i drift. Fullbooket kan den ta i mot 1000 gjester i sesongen. Normalt opphold er ei uke og vi kan anta det fiskes 100 kg per gjest, dvs totalt 100 tonn på en sesong. Dette er et betydelig kvantum den lokale fiskerinæringa går glipp av. 100 tonn utgjør f.eks 6-7 gruppe 2 kvoter, eller 3 kvoter for 10-metringer. I teorien kunne fiskeflåten vært styrket med 3 fartøy lokalt med denne ressursen tilgjengelig. Ressursen som reiselivsbedriften forbruker, kan altså sysselsette 3-5 fiskere og i tillegg arbeidere på land. Reiselivsbedriften har oppgitt til media å sysselsette en person.
Førstekonsulent A.T.A. Astroza i fiskeri- og kystdepartementet opplyser i en artikkel i Råfisklagets magasin «På første hånd» at det fins over 600 bedrifter som tilbyr turistfiske lang kysten vår. Hvis vi antar at hver bedrift har 5 båter til utleie, så er det totalt 3.000 fartøy tilgjengelig for turistfiske. I Norge er det ca 3900 fiskeriregistrerte fartøy under 10 meter. Turistfiskeflåten synes å være like stor som fiskeflåten. Fra bedriften i eksempelet, ser vi at hvert fartøy fisker 10 tonn og med et likt driftsmønstret så vil 600 bedrifter med 3.000 fartøy fiske 30.000 tonn. Til sammenligning så er gruppekvota i åpen gruppe 2 for 2009 ca 15.000 tonn. Kvotene for gruppe 1 er som følger; u/11m – 33.000 tonn, 11-15m – 32.000 tonn og 15-21m - 33.000 tonn.
Løsning gir sysselsetting og verdiskapning.
Ovenfor ser vi at 100 tonn fisk og 10 fartøy i fritt fiske gir en arbeidsplass i regi av reiselivsnæringa. Det er dårlig utnyttelse av ressursen i tillegg til at det utføres et uregistrert fiske på lokale bestander. Størrelse på dette uregistrerte fisket er vanskelig å anslå. Jeg antyder et turistfiske på størrelse med gruppekvotene til kystfartøyene, 30.000 tonn. Dobbelt så mye som totalkvota i åpen gruppe og tilsvarende 18 % av kystflåtens torskekvoter. Å forsøke å begrense dette uregistrerte fisket med utførselskvoter og kontroller på grensen er lite hensiktsmessig. Problemet må løses i andre enden. Den løsningen som jeg tror er best, vil gi kysten den sysselsettinga som reiselivsnæringa argumenterer med og mere til. Samtidig får turistene opplevelsen de er ute etter og miljøet vil spares ved hensynsfull bruk.
Tallenes tale.
En reiselivsbedrift jeg kjenner til har 10 fartøy i drift. Fullbooket kan den ta i mot 1000 gjester i sesongen. Normalt opphold er ei uke og vi kan anta det fiskes 100 kg per gjest, dvs totalt 100 tonn på en sesong. Dette er et betydelig kvantum den lokale fiskerinæringa går glipp av. 100 tonn utgjør f.eks 6-7 gruppe 2 kvoter, eller 3 kvoter for 10-metringer. I teorien kunne fiskeflåten vært styrket med 3 fartøy lokalt med denne ressursen tilgjengelig. Ressursen som reiselivsbedriften forbruker, kan altså sysselsette 3-5 fiskere og i tillegg arbeidere på land. Reiselivsbedriften har oppgitt til media å sysselsette en person.
Førstekonsulent A.T.A. Astroza i fiskeri- og kystdepartementet opplyser i en artikkel i Råfisklagets magasin «På første hånd» at det fins over 600 bedrifter som tilbyr turistfiske lang kysten vår. Hvis vi antar at hver bedrift har 5 båter til utleie, så er det totalt 3.000 fartøy tilgjengelig for turistfiske. I Norge er det ca 3900 fiskeriregistrerte fartøy under 10 meter. Turistfiskeflåten synes å være like stor som fiskeflåten. Fra bedriften i eksempelet, ser vi at hvert fartøy fisker 10 tonn og med et likt driftsmønstret så vil 600 bedrifter med 3.000 fartøy fiske 30.000 tonn. Til sammenligning så er gruppekvota i åpen gruppe 2 for 2009 ca 15.000 tonn. Kvotene for gruppe 1 er som følger; u/11m – 33.000 tonn, 11-15m – 32.000 tonn og 15-21m - 33.000 tonn.
Løsning gir sysselsetting og verdiskapning.
Ovenfor ser vi at 100 tonn fisk og 10 fartøy i fritt fiske gir en arbeidsplass i regi av reiselivsnæringa. Det er dårlig utnyttelse av ressursen i tillegg til at det utføres et uregistrert fiske på lokale bestander. Størrelse på dette uregistrerte fisket er vanskelig å anslå. Jeg antyder et turistfiske på størrelse med gruppekvotene til kystfartøyene, 30.000 tonn. Dobbelt så mye som totalkvota i åpen gruppe og tilsvarende 18 % av kystflåtens torskekvoter. Å forsøke å begrense dette uregistrerte fisket med utførselskvoter og kontroller på grensen er lite hensiktsmessig. Problemet må løses i andre enden. Den løsningen som jeg tror er best, vil gi kysten den sysselsettinga som reiselivsnæringa argumenterer med og mere til. Samtidig får turistene opplevelsen de er ute etter og miljøet vil spares ved hensynsfull bruk.
- En løsningsmulighet er at av hensyn til ressurs, ressurskontroll og tradisjonell fiskerinæring så må turistfiske foregå fra fiskeriregistrerte fartøy, fangsten leveres og avregnes på fartøyets kvote. Turisten vil da virkelig oppleve kystkultur og ekte fiske.
- En annen mulig løsning er bag-limit, all fisk registreres (og eventuelt merkes ved utsetting) og at turistfartøy må føres av lokalkjente folk for å kunne ta hensyn til faststående bruk og fiskere i arbeid. Brudd på reglene må her som i andre land føre til sterke reaksjoner, f.eks beslaglegging av utstyr og høye bøter.
lørdag 6. juni 2009
Forkjørsrett på fergene.
Fra Reinøya, som har fylkets mest trafikkerte fergesamband, er det kommet et krav om forkjørsrett for fastboende. Det er en god ide og forkjørsrett burde innføres på de samband hvor innbyggerne føler behov for det. Dette fordi innbyggerne på øyene i Troms er primærbrukere av fergesambandene og det er nødvendig for oss å reise med ferga for å nå både jobb og tjenester. Bare det å risikere å bli stående igjen av ferga er ei ekstra stressede belastning.
Mange fra Reinøya jobber på Hansnes og i Tromsø og risikerer ofte å bli stående igjen da det ikke er uvanlig at ferga dit er full. Særlig ille er det for barnefamilier. De får problemer med henting av unger i barnehagen og risikerer å utebli fra andre aktiviteter det som forelder er vanlig å delta på. Forkjørsrett vil gi en sikkerhet for at folk kommer seg hjem som planlagt etter jobb eller andre nødvendige ærender. Noe som er en selvfølgelighet for folk ellers.
Det er selvfølgelig ergerlig for hytte- og feriefolk å bli stående igjen, men disse foretar en fritidsreise, og må ha forståelse for at innbyggere legger opp hverdagen etter fergeruta. Problemet med fulle ferger oppstår i høysesongen for hytte- og feriefolk, og da bør befolkningen skjermes for den belastningen disse skaper.
Nå er det ikke bare på sambandet til Reinøya at problemet oppstår. Derfor må forkjørsrett på fergene til øyene i Troms vurderes for alle samband. Fergeavhengige må kunne se på det som en selvfølgelighet å komme seg hjem uten å bli påført timevis av ekstra ventetid i fergekø.
Her på Vannøya opplever vi av og til at man kan bli igjen av ferga. En kreativ løsning på det problemet er at noen for eksempel stiller seg i køen til Karlsøya da disse kjører ombord først. Når ferga så kommer til Karlsøy, så kjører de bare ombord på ferga igjen. En forkjørsrett ville nok sikre at alle innbyggere kommer seg med ferga, samt at det ville være plass til de aller fleste hyttefolkene også.
Mange fra Reinøya jobber på Hansnes og i Tromsø og risikerer ofte å bli stående igjen da det ikke er uvanlig at ferga dit er full. Særlig ille er det for barnefamilier. De får problemer med henting av unger i barnehagen og risikerer å utebli fra andre aktiviteter det som forelder er vanlig å delta på. Forkjørsrett vil gi en sikkerhet for at folk kommer seg hjem som planlagt etter jobb eller andre nødvendige ærender. Noe som er en selvfølgelighet for folk ellers.
Det er selvfølgelig ergerlig for hytte- og feriefolk å bli stående igjen, men disse foretar en fritidsreise, og må ha forståelse for at innbyggere legger opp hverdagen etter fergeruta. Problemet med fulle ferger oppstår i høysesongen for hytte- og feriefolk, og da bør befolkningen skjermes for den belastningen disse skaper.
Nå er det ikke bare på sambandet til Reinøya at problemet oppstår. Derfor må forkjørsrett på fergene til øyene i Troms vurderes for alle samband. Fergeavhengige må kunne se på det som en selvfølgelighet å komme seg hjem uten å bli påført timevis av ekstra ventetid i fergekø.
Her på Vannøya opplever vi av og til at man kan bli igjen av ferga. En kreativ løsning på det problemet er at noen for eksempel stiller seg i køen til Karlsøya da disse kjører ombord først. Når ferga så kommer til Karlsøy, så kjører de bare ombord på ferga igjen. En forkjørsrett ville nok sikre at alle innbyggere kommer seg med ferga, samt at det ville være plass til de aller fleste hyttefolkene også.
onsdag 27. mai 2009
Foredrag på Vannareid
I kveld var jeg på foredrag på Vannareid skole. Innledere var Paul Chaffy, tidligere stortingsrepresentant for SV nå leder i Abelia som er en organisasjon for kunnskaps og teknologibedrifter i NHO. Andre innleder var Gøran lange fra Stocholms universitet.
Chaffy startet med å gå gjennom dagens situasjon. Finanskrisa går over på et tidspunkt, men det er andre ting man bør forberede seg på. Arbeidsmarkedet vil forandre seg. I dag jobber ca 18% innen helse og omsorg, mens det i 2025 vil være ca 25%, hvilket betyr at halvparten av de som velger utdannelse i dag bør/må utanne seg innen dette fagområdet. Det vil også være vekst innen kunnskapsbasert næring, mens tradisjonell industri og landbasert matproduksjon vil trenge mindre folk i framtida.
Med dette som bakgrunn kan vi vente oss en skole i endring hvor spillteknologi og simulatorer vil bli viktige. Bruk av internett og ikt vil dreie seg fra å være "papir på skjerm" til å bli et læreverktøy, dvs selve redskapet og ikke bare et hjelpemiddel. Dette utfordrer imidlertid forlagsbransjen, som er mektig samt at det utfordrer våre oppfatninger av skolen som et fysisk sted. I dag fins det forelesningerpå blant annet gjennom Itunes og YouTube edu, og en norsk ressurs "del det du har, bruk det du får".
Gøran Lange har vært her før. Han var blant annet 1. mai taler på karlsøy i fjor og var i samme slangen en tur på havet i lag med Kjell-Erik. Måten fiskerne jobber på nevnte han også i sitt foredrag, da man er avhengig av at folk tar ansvar og gjør det dem skal uten at de trenger instrukser. Selvstendighet og evne til å ta egne avgjørelser i arbeidet vil være stadig viktigere i framtida.
Lange har kjørt et prosjekt som fanget opp ungdom som hadde falt ut av den tradisjonelle skolen og "isolert" seg på internett. Prosjektet handlet om å delta på ungdomens arena, her WOW, og de gjorde seg store oppdagelser om disse unge samt at de fikk dem inn i samfunnet igjen.
Om skole og læring og kunnskap mente Lange det var en feil å sette likhetstegn mellom disse, særlig siden læring er en grunnleggende menneskelig prosess, mens skole ikke egentlig ikke ar avgjørende for denne prosessen. Man lærer det meste man kan utenfor skolen. Framtida vil by på store muligheter, men vi må ta dem i bruk, delta i lag med ungene i deres digitale verden på msn og hvem-vet-hvor. Internett er ikke bare et hjelpemiddel det er selve kjernen i følge Gøran Lange.
Chaffy startet med å gå gjennom dagens situasjon. Finanskrisa går over på et tidspunkt, men det er andre ting man bør forberede seg på. Arbeidsmarkedet vil forandre seg. I dag jobber ca 18% innen helse og omsorg, mens det i 2025 vil være ca 25%, hvilket betyr at halvparten av de som velger utdannelse i dag bør/må utanne seg innen dette fagområdet. Det vil også være vekst innen kunnskapsbasert næring, mens tradisjonell industri og landbasert matproduksjon vil trenge mindre folk i framtida.
Med dette som bakgrunn kan vi vente oss en skole i endring hvor spillteknologi og simulatorer vil bli viktige. Bruk av internett og ikt vil dreie seg fra å være "papir på skjerm" til å bli et læreverktøy, dvs selve redskapet og ikke bare et hjelpemiddel. Dette utfordrer imidlertid forlagsbransjen, som er mektig samt at det utfordrer våre oppfatninger av skolen som et fysisk sted. I dag fins det forelesningerpå blant annet gjennom Itunes og YouTube edu, og en norsk ressurs "del det du har, bruk det du får".
Gøran Lange har vært her før. Han var blant annet 1. mai taler på karlsøy i fjor og var i samme slangen en tur på havet i lag med Kjell-Erik. Måten fiskerne jobber på nevnte han også i sitt foredrag, da man er avhengig av at folk tar ansvar og gjør det dem skal uten at de trenger instrukser. Selvstendighet og evne til å ta egne avgjørelser i arbeidet vil være stadig viktigere i framtida.
Lange har kjørt et prosjekt som fanget opp ungdom som hadde falt ut av den tradisjonelle skolen og "isolert" seg på internett. Prosjektet handlet om å delta på ungdomens arena, her WOW, og de gjorde seg store oppdagelser om disse unge samt at de fikk dem inn i samfunnet igjen.
Om skole og læring og kunnskap mente Lange det var en feil å sette likhetstegn mellom disse, særlig siden læring er en grunnleggende menneskelig prosess, mens skole ikke egentlig ikke ar avgjørende for denne prosessen. Man lærer det meste man kan utenfor skolen. Framtida vil by på store muligheter, men vi må ta dem i bruk, delta i lag med ungene i deres digitale verden på msn og hvem-vet-hvor. Internett er ikke bare et hjelpemiddel det er selve kjernen i følge Gøran Lange.
mandag 25. mai 2009
Konflikten i Torsvåg
Torsvåg er en av Norges største fiskerihavner i areal og Norges største og mest aktive sjarkflåtehavn med ca 45 hjemmehørende fartøyer. I Nordnytt 14 mai blir konflikten mellom fiskere og turister i Torsvåg fremstilt på en måte som ikke gir riktig bilde. Fiskerne blir negativt framstilt ved at det blir introdusert med at de vil jage turistene. Fiskernes ønske er imidlertid bare at turister og turistverter følger regler og rammebetingelser som gjelder for bruk av havna, og at det tas hensyn til fiskernes daglige drift. Torsvåg er ei fiskerihavn og her må fiskerne i sin næringsutøvelse ha forrang foran turister som faktisk er på ferie.
Fakta som ikke er kommet fram
Torsvåg er ei statlig fiskerihavn hvor gjeldende regelverk er Havne- og Farvannsloven. Til bruk har fiskere 1. prioritet, deretter fiskeindustri og havbruk. Annen bruk er prioritert etter disse, hvilket betyr at reiselivsbedrifter ikke har rettigheter hverken sidestilt eller foran fiskerivirksomhet.
Forholdet mellom turister og fiskere.
På Vannøya har vi hatt fisketurisme i snart 20 år. Vannøy Sjøcamping etablerte seg i 1990 og inntil etableringen av Torsvåg Havfiske i 2005 har turismen vært uproblematisk. Fiskerne i Torsvåg har nå blant annet opplevd at:
Bakgrunn og årsak for konflikten.
Daglig leder Sonja Karlsen antyder feilaktig at årsaken til konflikten ligger i den generelle problemstillingen mellom turistfiske og yrkesfiske. Da Torsvåg Havfiske etablerte seg i 2005 var de aller fleste positive. Karlsøy kommune gav tillatelse til å legge ut flytebrygger så fremt dette var i forståelse med fiskerne. Som en prøve på et år, hvordan dette ville fungere, ble det skrevet avtale med fiskerne om lengde og plassering av flytebryggene. Da bryggene ankom brøt Torsvåg Havfiske avtalen ved å legge ut dobbelt så lange brygger som det var blitt enighet om. Videre brøt de også andre forutsetninger for tillatelsen gitt av Karlsøy kommune. I mellomtiden viser det seg også at Karlsøy kommune ikke hadde rett til å gi tillatelser for utfylling og utlegging av flytebrygger i Torsvåg, da retten til dette ligger hos Statens Kystverk.
Holder ikke avtaler.
Eierne som driver turistbedriften Torsvåg Havfiske vil rett og slett ikke akseptere det lovverket som regulerer fiskerihavner og de rettigheter som fiskerne har i fiskerihavner. De har tillatelser og muligheter i havna som de ikke vil benytte av, men ønsker å presse seg inn i det mest fiskeriaktive området, hvor Karlsøy kommune i tillegg har planlagt og vedtatt 24 nye liggeplasser for fiskerne.
Torsvåg Havfiske har også tydelig vist at de ikke holder avtaler de selv har vært med å utforme og skrevet under på, og de har ignorert de betingelser satt av kommunen eller Kystverket for de dispensasjoner som er gitt. Når så daglig leder Sonja Karlsen i Nordnytt 14 mai i år i tillegg ber fiskerne besinne seg, tenke nytt og samarbeide burde det hele få et komisk skjær over seg, men det er ikke det minste morsomt. Det er rett og slett direkte respektløst ovenfor de som ønsker fred og samhold i bygda. Det er også en hån mot fiskerne og andre som respekterer lovverk og avtaler, samt skikk og bruk i Torsvåg havn.
Avslutningsvis vil vi oppsummere med at slik det ser ut, er det turistbedriften Torsvåg Havfiske som forsøker å fortrenge fiskeriene, og ikke motsatt. Fiskerne i Torsvåg har ikke som mål å jage turistene, men har derimot strekt seg langt for «husfredens» skyld. Torsvåg Havfiske har fått tillatelser de har søkt om, og som de ikke bruker. På tross av dette vil daglig leder Sonja Karlsen nok en gang legge ned bedriften, hvis de ikke også denne gangen får det som de vil.
Så, hva blir det neste år?
Av:
Styret i Vannareid Fiskerlag, v/Gudmund Mikkelsen
Driftstyret for Torsvåg I, v/ Magne Solheim
Plan- og byggekomité for Torsvåg II og medlem av Norges Kystfiskarlag Jan Olsen
Fakta som ikke er kommet fram
Torsvåg er ei statlig fiskerihavn hvor gjeldende regelverk er Havne- og Farvannsloven. Til bruk har fiskere 1. prioritet, deretter fiskeindustri og havbruk. Annen bruk er prioritert etter disse, hvilket betyr at reiselivsbedrifter ikke har rettigheter hverken sidestilt eller foran fiskerivirksomhet.
- Konflikten omhandler et lite område, havnas mest aktive og som utgjør mindre enn 15% av totalarealet i Torsvåg havn. Her er det planlagt og vedtatt etablering av 24 nye liggeplasser for fiskeflåten, i tillegg til de 16 som alt er der.
- Fiskerne har gitt anbefalinger ovenfor Kystverket og Karlsøy kommune hvor Torsvåg Havfiske kan legge sine brygger uten å komme i konflikt med fiskernes interesser.
- Torsvåg Havfiske har tidligere søkt Kystverket og fått tillatelse for utlegging av flytebrygger annet sted i havna. Denne tillatelsen bruker de ikke.
- Kystverket har også tilbudt Torsvåg Havfiske å legge sin kaier fast i Kystverkets kai (fyrkaia), noe som også er akseptabelt for fiskerne. Torsvåg Havfiske vil heller ikke benytte seg av denne muligheten.
Forholdet mellom turister og fiskere.
På Vannøya har vi hatt fisketurisme i snart 20 år. Vannøy Sjøcamping etablerte seg i 1990 og inntil etableringen av Torsvåg Havfiske i 2005 har turismen vært uproblematisk. Fiskerne i Torsvåg har nå blant annet opplevd at:
- Utstyr man normalt har stående ute (linstamper mm) blir tatt i bruk av turistene og befinner seg på fiskecampen. Det går tid med til å lete opp manglende gjenstander og samt til rengjøring.
- Agn blir stjålet. Ved ett tilfelle ble dette påtalt av fisker, og turisten gav uttrykk for at de har fått tillatelse fra «the boss».
- Turistbedriftens båter ligger i veien på fiskernes plasser. Fiskere har selv måtte forhale disse da Torsvåg Havfiske ikke har etterkommet beskjed om å flytte båtene.
Bakgrunn og årsak for konflikten.
Daglig leder Sonja Karlsen antyder feilaktig at årsaken til konflikten ligger i den generelle problemstillingen mellom turistfiske og yrkesfiske. Da Torsvåg Havfiske etablerte seg i 2005 var de aller fleste positive. Karlsøy kommune gav tillatelse til å legge ut flytebrygger så fremt dette var i forståelse med fiskerne. Som en prøve på et år, hvordan dette ville fungere, ble det skrevet avtale med fiskerne om lengde og plassering av flytebryggene. Da bryggene ankom brøt Torsvåg Havfiske avtalen ved å legge ut dobbelt så lange brygger som det var blitt enighet om. Videre brøt de også andre forutsetninger for tillatelsen gitt av Karlsøy kommune. I mellomtiden viser det seg også at Karlsøy kommune ikke hadde rett til å gi tillatelser for utfylling og utlegging av flytebrygger i Torsvåg, da retten til dette ligger hos Statens Kystverk.
Holder ikke avtaler.
Eierne som driver turistbedriften Torsvåg Havfiske vil rett og slett ikke akseptere det lovverket som regulerer fiskerihavner og de rettigheter som fiskerne har i fiskerihavner. De har tillatelser og muligheter i havna som de ikke vil benytte av, men ønsker å presse seg inn i det mest fiskeriaktive området, hvor Karlsøy kommune i tillegg har planlagt og vedtatt 24 nye liggeplasser for fiskerne.
Torsvåg Havfiske har også tydelig vist at de ikke holder avtaler de selv har vært med å utforme og skrevet under på, og de har ignorert de betingelser satt av kommunen eller Kystverket for de dispensasjoner som er gitt. Når så daglig leder Sonja Karlsen i Nordnytt 14 mai i år i tillegg ber fiskerne besinne seg, tenke nytt og samarbeide burde det hele få et komisk skjær over seg, men det er ikke det minste morsomt. Det er rett og slett direkte respektløst ovenfor de som ønsker fred og samhold i bygda. Det er også en hån mot fiskerne og andre som respekterer lovverk og avtaler, samt skikk og bruk i Torsvåg havn.
Avslutningsvis vil vi oppsummere med at slik det ser ut, er det turistbedriften Torsvåg Havfiske som forsøker å fortrenge fiskeriene, og ikke motsatt. Fiskerne i Torsvåg har ikke som mål å jage turistene, men har derimot strekt seg langt for «husfredens» skyld. Torsvåg Havfiske har fått tillatelser de har søkt om, og som de ikke bruker. På tross av dette vil daglig leder Sonja Karlsen nok en gang legge ned bedriften, hvis de ikke også denne gangen får det som de vil.
Så, hva blir det neste år?
Av:
Styret i Vannareid Fiskerlag, v/Gudmund Mikkelsen
Driftstyret for Torsvåg I, v/ Magne Solheim
Plan- og byggekomité for Torsvåg II og medlem av Norges Kystfiskarlag Jan Olsen
torsdag 21. mai 2009
På fiskerikonferanse i Bodø
Som deltager på Landsdelutvlagets fiskeri- og havbrukskonferanse i Bodø nå nylig hadde jeg den glede å høre mange gode og interessante innlegg. Tre foredragsholdere la jeg særlig merke til.
SV tar kysten og utviklinga på kysten meget alvorlig. Fisk er en evigvarende ressurs, hvis vi forvalter den riktig. Derfor møtte også SV på LU's fiskerikonferanse med parlamentarisk leder Inge Ryan og næringspolitisk rådgiver Tor Brostigen. Konferansen gav et viktig faglig påfyll. Ellers kan det nevnes at høyresida (Frp, H, Krf og V) hadde meldt på stortingsrepresentanter, men ingen av dem kom.
- Gudmund Rognan, skipper fra Myre som fortalte om fiske på mindre utnyttende arter (sei, lange, uer) og hvordan drift og økonomi i dette var, samt betraktninger omkring mulige løsninger på hverdagsproblemer man som fisker møter i skjæringspunktet mellom reguleringer og praktisk hverdag.
- Kjell Olaf Larsen, daglig leder for Båtsfjordbruket AS, fortalte om de store utfordringer med å holde en kontinuerlig drift slik at man kan beholde arbeidsfolk i både gode og onde dager. Han beskrev også godt hvordan et typisk fiskerisamfunn er «skrudd sammen» og at alt egentlig avhenger av alt, men mest av alt avhenger av fisk.
- Steinar Olaisen fra Nova Sea As på Lovund hadde beherskede forventninger til den bebudede økte veksten i norsk havbruk og dro paralleller til lakseoppdrettets barndom. Olaisen pekte særlig på hvabruksnæringas behov for større hensyn til miljø og lokalmiljø for å ikke miste legitimitet for sin drift blant både lokalbefolkning og miljøbevisste kunder på i Europa.
SV tar kysten og utviklinga på kysten meget alvorlig. Fisk er en evigvarende ressurs, hvis vi forvalter den riktig. Derfor møtte også SV på LU's fiskerikonferanse med parlamentarisk leder Inge Ryan og næringspolitisk rådgiver Tor Brostigen. Konferansen gav et viktig faglig påfyll. Ellers kan det nevnes at høyresida (Frp, H, Krf og V) hadde meldt på stortingsrepresentanter, men ingen av dem kom.
fredag 24. april 2009
Forsovelse og forlis
I går ettermiddag setta eg to lenker garn på Breigrunn. Det var sånn passelig skit-forhold med nordaust-gråe og litt opplett.
I mårres, så forsov eg meg. Skulle opp før fem, men våkna klokka seks. Når eg våkna så kunne eg ikkje huske å ha hørt klokka, men kokluderete med at eg har stengt den uten å egenlig våkne. Så meldet det seg en tanke -hadde eg stengt klokka fordi eg hadde glømt at eg hadde vært å setta bruk i sjøen? Er det mulig å glømme nåkka sånnt?? Har jo hørt om folk som har glømt av korhen dem har setta, men har aldri hørt om nån som har glømt heile greia.
Men, det e kanskje mulig. De siste dagene har haue vært gankse fullt av politikk og det var kommunsestyremøte onsdag og så var det møte i teknisk utvalg fredagen før det. I begge møtene var det saker som gikk igjen, og handlet om samme tema. (Bruken av havna i Torsvåg).
Eg sto opp og sprang i klean, kokte og spiste havregrynsgrøten, og fór bortover på Kåja og kom meg på sjøen. På tur ut så hørte eg på radioen at en russisk tråler holdt på å forlise på Tromsøflaket. Det e forsåvidt like i nærheten, sånn at dramatikken får en nærhet som på en helt annen måte går nn på en. For å illustrere det, så gjør piratvirksomheta i Adenbukta langt mindre inntrykk i forhold til det at fiskefartøyer er i havsnød og kollegaer risikerer å sette livet til. Dette på tross av at de som jobber i handlesflåten/reiser ute på en måte føles som nære yreksmessig.
Mens eg satt å hørt på radio og senderen, så gikk tankene til tidligere forlis heromkring. Den jula da den russiske tråleren forliste rett nord om oss her og helikoptrene lette etter folk langs land dager etterpå. Vi satt oppe å festa mens leiteaksjonen var i gang. Tenker også på forlis som er nærmere tilknytte oss her. Sånn som "Amor" og "Njord". Etter nyår har det også vært fleire sjark-forlis, så tankan dreide seg om sånne ting den timen det tok før eg var i endan.
I mårres, så forsov eg meg. Skulle opp før fem, men våkna klokka seks. Når eg våkna så kunne eg ikkje huske å ha hørt klokka, men kokluderete med at eg har stengt den uten å egenlig våkne. Så meldet det seg en tanke -hadde eg stengt klokka fordi eg hadde glømt at eg hadde vært å setta bruk i sjøen? Er det mulig å glømme nåkka sånnt?? Har jo hørt om folk som har glømt av korhen dem har setta, men har aldri hørt om nån som har glømt heile greia.
Men, det e kanskje mulig. De siste dagene har haue vært gankse fullt av politikk og det var kommunsestyremøte onsdag og så var det møte i teknisk utvalg fredagen før det. I begge møtene var det saker som gikk igjen, og handlet om samme tema. (Bruken av havna i Torsvåg).
Eg sto opp og sprang i klean, kokte og spiste havregrynsgrøten, og fór bortover på Kåja og kom meg på sjøen. På tur ut så hørte eg på radioen at en russisk tråler holdt på å forlise på Tromsøflaket. Det e forsåvidt like i nærheten, sånn at dramatikken får en nærhet som på en helt annen måte går nn på en. For å illustrere det, så gjør piratvirksomheta i Adenbukta langt mindre inntrykk i forhold til det at fiskefartøyer er i havsnød og kollegaer risikerer å sette livet til. Dette på tross av at de som jobber i handlesflåten/reiser ute på en måte føles som nære yreksmessig.
Mens eg satt å hørt på radio og senderen, så gikk tankene til tidligere forlis heromkring. Den jula da den russiske tråleren forliste rett nord om oss her og helikoptrene lette etter folk langs land dager etterpå. Vi satt oppe å festa mens leiteaksjonen var i gang. Tenker også på forlis som er nærmere tilknytte oss her. Sånn som "Amor" og "Njord". Etter nyår har det også vært fleire sjark-forlis, så tankan dreide seg om sånne ting den timen det tok før eg var i endan.
onsdag 22. april 2009
Skole til påvirkning eller undervisning
Har hatt innlegg i Nordlys om privatskoledebatten som SV's landmøtevedtak har ført til. Innlegget kommer som et svar på Mariam Rapp (Krf) sitt svar på Lena Jensen sin klargjørig av hva landsmøtevedtaket betyr.
--------innlegget--------
Skole til påvirkning eller undervisning?
Lena Jensen, skolepolitisk talsperson for SV på Stortinget hadde et klargjørende innlegg om SVs landsmøtevedtak om privatskoler i Nordlys. Landsmøtevedtaket har blitt tolket på mange måter, særlig av politiske motstandere. Som skolepolitisk talsperson for SV på stortinget, så er ingen bedre enn Lena Jensen til å uttrykke SVs holdninger til privatskoler.
Mariam Rapp fra Krf kaller dette for bortforklaringer og kan fortelle oss spillernytt – at SV ikke mener det Lena Jensen uttrykker. Rapp vet bedre. Noe annet ville overraske da Krf tidlig utpekte SV som viktigste motstander i valgkampen.
Rapp og Krf vil bruke skolen til kristen påvirkning. SV ønsker at skolen skal brukes til undervisning, også om religion. Kristendom er en stor verdensreligion og svært betydningsfull i norsk kultur og historie og har derfor en sentral plass i slik religionsundrevisning. Religiøs påvirkning derimot, er misjonering og ikke undervisning.
Nedleggelse av grendeskoler må ses på som et samfunnsproblem og mange SV'ere rundt om er sentrale når det gjelder å kjempe for opprettholdesle av disse. SV'ere ser ofte de mennesklige kostnadene som betydelig større enn den gjerne marginale økonomiske gevinsten ved skolenedleggelser. For å redde skolen i bygda blir ikke mulighetene til å opprette skoler med alternativ pedagogikk borte med SV i posisjon. Men, SV vil ikke ha skoler med det formål å drive religiøs påvirkning. Ønsker du en skole som driver med undervisning, så kan du trygt stemme SV til høsten.
--------innlegget--------
Skole til påvirkning eller undervisning?
Lena Jensen, skolepolitisk talsperson for SV på Stortinget hadde et klargjørende innlegg om SVs landsmøtevedtak om privatskoler i Nordlys. Landsmøtevedtaket har blitt tolket på mange måter, særlig av politiske motstandere. Som skolepolitisk talsperson for SV på stortinget, så er ingen bedre enn Lena Jensen til å uttrykke SVs holdninger til privatskoler.
Mariam Rapp fra Krf kaller dette for bortforklaringer og kan fortelle oss spillernytt – at SV ikke mener det Lena Jensen uttrykker. Rapp vet bedre. Noe annet ville overraske da Krf tidlig utpekte SV som viktigste motstander i valgkampen.
Rapp og Krf vil bruke skolen til kristen påvirkning. SV ønsker at skolen skal brukes til undervisning, også om religion. Kristendom er en stor verdensreligion og svært betydningsfull i norsk kultur og historie og har derfor en sentral plass i slik religionsundrevisning. Religiøs påvirkning derimot, er misjonering og ikke undervisning.
Nedleggelse av grendeskoler må ses på som et samfunnsproblem og mange SV'ere rundt om er sentrale når det gjelder å kjempe for opprettholdesle av disse. SV'ere ser ofte de mennesklige kostnadene som betydelig større enn den gjerne marginale økonomiske gevinsten ved skolenedleggelser. For å redde skolen i bygda blir ikke mulighetene til å opprette skoler med alternativ pedagogikk borte med SV i posisjon. Men, SV vil ikke ha skoler med det formål å drive religiøs påvirkning. Ønsker du en skole som driver med undervisning, så kan du trygt stemme SV til høsten.
lørdag 18. april 2009
Lovlighetsklagen tatt til følge
Lovlighetsklagen tatt til følge.
Lovlighetsklagen som jeg leverte etter møtet 20 mars ble tatt til følge på 3 av 4 punkt. Det som er litt interessant her er at siden punkt 1 (om lovligheten av innkallinga) ble tatt til følge, så er alle vedtak gjort på møtet 20 mars ugyldige. Da forsvinner egentlig grunnlaget for punkt 4 i klagen, samt hele grunnlaget for Svein Harald Tårnes sin klage. Det blir spennende å se hva som skje over helga i denne saken.
På møtet i Teknisk Utvalg 17/4 skulle vi behandle 2 lovlighetsklager i tillegg til mange andre saker. Det er ingen tvil om at det knyttet seg mest spenning og intensitet til lovlighetsklagene. I tillegg til min klage, så hadde Svein Harald Tårnes forfattet en klage som gikk på spørsmålet om inhabilitetskjennelsen gjort på forrige møte da avgjørelsen ikke var begrunnet.
Sakspapirene til disse klagene kom sent. Vi fikk dem på epost først i halvfemtida dagen før møtet. Teknisk sjef, Maj-Jorun Corneliussen ville behandle begge klagene som en sak, og hadde ikke overraskende innstilt på å avvise klagene. Siden klagene også gjaldt habilitetspørsmålet så ble det også innkalt vara for Svein og meg (man kan ikke kan være med å behandle spørsmål om egen habilitet).
Å behandle to forskjellige klager som en sak syntes ikke rett, så utvalget bestemte å behandle klagene hver for seg. Teknisk sjef argumenterte mot dette. Man kunne nesten tro at administrasjonen også ville holde oss borte fra behandlingen av de delene som ikke var om habilitet. Når vi så skulle behandle klagene, ble det på ny diskusjon om hvordan det skulle gjøres. Teknisk sjef hadde ikke fått med seg at klagene skulle tas opp som egne saker.
Behandlinga av Svein sin klage gikk greit. Svein og jeg var på gangen. Trond Svendsen møtte som vara. Med stemmetall 2-2 ble klagen ble ikke tatt til følge (møteleders stemme avgjorde) og oversendes fylkesmannen for ytterligere kontroll. Vi får se om fylkesmannen mener at inhabilitetsavgjørelser må begrunnes.
Behandlinga av min klage ble litt mer brysom. Her ble det diskusjoner om hvordan saken skulle behandles og hvordan det skulle voteres. Teknisk sjef mente utvalget ikke kunne behandle klagen punkt for punkt, og at Svein og meg på nytt måtte gå på gangen da siste del av klagen omhandlet inhabilitetsspørsmålet. Jeg mente at saken kunne behandles punkt for punkt og at vi gikk på gangen når siste punkt skulle avgjøres. Det ble en uryddig diskusjon, så jeg ba om gruppemøte. Noe som vakte hånlige reaksjoner fra Teknisk sjef og Frp's Jostein Richardsen. Etter gruppemøtet kom vi med forslag til hvordan saken skulle behandles, forslaget ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Punkt 1, 2 og 3 i klagen min ble tatt til følge, og med Svein og meg på gangen, ble punkt 4 ikke tatt til følge.
I og med at innkallinga til forrige møte ble kjent ugyldig, så må man konkludere med at ingen av de vedtak gjort på møtet er gyldige.
Lovlighetsklagen som jeg leverte etter møtet 20 mars ble tatt til følge på 3 av 4 punkt. Det som er litt interessant her er at siden punkt 1 (om lovligheten av innkallinga) ble tatt til følge, så er alle vedtak gjort på møtet 20 mars ugyldige. Da forsvinner egentlig grunnlaget for punkt 4 i klagen, samt hele grunnlaget for Svein Harald Tårnes sin klage. Det blir spennende å se hva som skje over helga i denne saken.
På møtet i Teknisk Utvalg 17/4 skulle vi behandle 2 lovlighetsklager i tillegg til mange andre saker. Det er ingen tvil om at det knyttet seg mest spenning og intensitet til lovlighetsklagene. I tillegg til min klage, så hadde Svein Harald Tårnes forfattet en klage som gikk på spørsmålet om inhabilitetskjennelsen gjort på forrige møte da avgjørelsen ikke var begrunnet.
Sakspapirene til disse klagene kom sent. Vi fikk dem på epost først i halvfemtida dagen før møtet. Teknisk sjef, Maj-Jorun Corneliussen ville behandle begge klagene som en sak, og hadde ikke overraskende innstilt på å avvise klagene. Siden klagene også gjaldt habilitetspørsmålet så ble det også innkalt vara for Svein og meg (man kan ikke kan være med å behandle spørsmål om egen habilitet).
Å behandle to forskjellige klager som en sak syntes ikke rett, så utvalget bestemte å behandle klagene hver for seg. Teknisk sjef argumenterte mot dette. Man kunne nesten tro at administrasjonen også ville holde oss borte fra behandlingen av de delene som ikke var om habilitet. Når vi så skulle behandle klagene, ble det på ny diskusjon om hvordan det skulle gjøres. Teknisk sjef hadde ikke fått med seg at klagene skulle tas opp som egne saker.
Behandlinga av Svein sin klage gikk greit. Svein og jeg var på gangen. Trond Svendsen møtte som vara. Med stemmetall 2-2 ble klagen ble ikke tatt til følge (møteleders stemme avgjorde) og oversendes fylkesmannen for ytterligere kontroll. Vi får se om fylkesmannen mener at inhabilitetsavgjørelser må begrunnes.
Behandlinga av min klage ble litt mer brysom. Her ble det diskusjoner om hvordan saken skulle behandles og hvordan det skulle voteres. Teknisk sjef mente utvalget ikke kunne behandle klagen punkt for punkt, og at Svein og meg på nytt måtte gå på gangen da siste del av klagen omhandlet inhabilitetsspørsmålet. Jeg mente at saken kunne behandles punkt for punkt og at vi gikk på gangen når siste punkt skulle avgjøres. Det ble en uryddig diskusjon, så jeg ba om gruppemøte. Noe som vakte hånlige reaksjoner fra Teknisk sjef og Frp's Jostein Richardsen. Etter gruppemøtet kom vi med forslag til hvordan saken skulle behandles, forslaget ble vedtatt med 3 mot 2 stemmer. Punkt 1, 2 og 3 i klagen min ble tatt til følge, og med Svein og meg på gangen, ble punkt 4 ikke tatt til følge.
I og med at innkallinga til forrige møte ble kjent ugyldig, så må man konkludere med at ingen av de vedtak gjort på møtet er gyldige.
torsdag 9. april 2009
Lovlighetsklage
Oppsummering av lovlighetsklagen:
Innkallinga var ikke lovlig, møtet ble ikke lovlig satt og anken fra Torsvåg Havfiske skulle vært avvist. På tross av dette er Svein Harald Tårnes og Jan Olsen ugyldig kjent inhabile ubegrunnet og uten dekning i loven, samt at det i møtet er votert over ugyldig fremsatte forslag.
På bakgrunn av ovennevnte bes Teknisk utvalg oppheve vedtakene i sakene 33/09 og 34/09 samt behandle 35/09 og 36/09 på nytt slik at disse blir formelt riktig vedtatt av lovlig satt møte.
Bakgrunn:
Historien begynner egentlig i 2005 da kommunen gir midlertidig tillatelse til etablering av fylling og utsetting av flytebrygger under forutsetning av at det foreligger skriftlig tillatelse til slikt fra Fiskerlaget m/fl. Med denne tillatelsen hoppet Karlsøy kommune bukk over Kystverket og Havne- og farvannsloven, noe det i ettertid har vist seg vanskelig å rette opp i.
Situasjon 2009:
Karlsøy kommune ble av Kystveket bedt om å komme med en begrunnet uttalelse i forbindelse med en søknad Kystverket hadde mottatt fra Torsvåg Havfiske DA om plasseringa av deres flytebrygger. Forespørselen ble lagt fram for Teknisk utvalg 20. februar 2009 som behandlet den og forfattet en uttalelse som frarådet alle de foreslåtte alternativene. Begrunnelsen for å fraråde utplasseringen var at Torsvåg Havfiske DA tidligere hadde vist liten vilje til å rette seg etter de forutsetninger som var avgjørende for innvilging av tidligere tillatelser. Det ble også lagt stor vekt på uttalelsene fra Vannareid Fiskarlag og Driftstyret for kommunens flytebrygge med liggeplasser for fiskeflåten. Begge disse anbefaler at området sør for Fyrkaia blir forbeholdt fiskerinæringa, og at turistnæring eventuelt kan etablere sine installasjoner nord for Torsvågbruket og Fyrkaia.
Torsvåg Havfiske Da var ikke fornøyd med kommunens uttalelse, og sendte kommunen en anke på vedtaket. Anken begrunnes med påstand om at undertegnede og Svein-Harald Tårnes var inhabile til å behandle saken da vi er fiskere med egen båt og båtplass i havna. Det anføres også at vi tilhører ei yrkesgruppe som har interessekonflikt med fisketurisme som Torsvåg Havfiske driver med.
Ordfører hiver seg til og sender ut et brev til medlemmene i Teknisk utvalg med opplysninger om at det er innkommet innsigelse på habiliteten til 2 av utvalgets medlemmer og ber deretter nestleder i Teknisk utvalg kalle inn til nytt møte. Møteinnkalling til nytt møte 20. mars 2009 kommer i posten kort tid eller. På innkallinga så er det klistret en post-it lapp med beskjed om at jeg ikke skal møte.
Resten kan leses av lovlighetsklagen.
---------------------------
Lovlighetsklagen:
Kommunestyrerepresentanter Vannareid 07.04.2009
v/ Jan Olsen
Karlsøy kommune
Rådmann
9130 Hansnes
Lovlighetskontroll av møtet i Teknisk utvalg 20.03.2009 og saker 33/09 og 34/09 behandlet på møtet. Ber om at lovligheten i henhold til følgende punkter vurderes.
Innkallingen.
Viser til kommunelovens kap.6 §30 punkt 1 som omhandler møteprinsippet. Sitat fra «Norsk lovkommentar» ved J.F. Bernt: Ordningen med kollegiale organer i kommunalforvaltningen bygger på møteprinsippet. I dette ligger at beslutningen skal tas i et formelt møte, innkalt og gjennomført i overensstemmelse med visse grunnleggende regler. Er disse reglene ikke fulgt,vil konsekvensen være at intet gyldig vedtak er truffet.
Bakgrunnen for innkallingen til dette møtet var å behandle anke fra Torsvåg Havfiske DA vedr sak 29/09 i teknisk utvalg. Begrunnelsen for anken synes å være inhabilitet og saksbehandlingsfeil.
Med utgangspunkt i at innkallingen til møtet var ulovlig, at møtet ikke ble erklært lovlig satt og at anken fra Torsvåg Havfiske er feilaktig tatt opp til behandling er det vår oppfatning at vedtakene i disse sakene må regnes for ugyldige. Allikevel vil det påpekes feil i behandlingen av disse to sakene. Feil som etter klager mening alene vil gjøre vedtakene ugyldige.
På bakgrunn av ovennevnte bes Teknisk utvalg oppheve vedtakene i sakene 33/09 og 34/09 samt behandle 35/09 og 36/09 på nytt slik at disse blir formelt riktig vedtatt av lovlig satt møte.
Med hilsen
Jan Olsen (SV) - Svein Harald Tårnes (Sp) - Gunn Hansen (Kystpartiet)
Innkallinga var ikke lovlig, møtet ble ikke lovlig satt og anken fra Torsvåg Havfiske skulle vært avvist. På tross av dette er Svein Harald Tårnes og Jan Olsen ugyldig kjent inhabile ubegrunnet og uten dekning i loven, samt at det i møtet er votert over ugyldig fremsatte forslag.
På bakgrunn av ovennevnte bes Teknisk utvalg oppheve vedtakene i sakene 33/09 og 34/09 samt behandle 35/09 og 36/09 på nytt slik at disse blir formelt riktig vedtatt av lovlig satt møte.
Bakgrunn:
Historien begynner egentlig i 2005 da kommunen gir midlertidig tillatelse til etablering av fylling og utsetting av flytebrygger under forutsetning av at det foreligger skriftlig tillatelse til slikt fra Fiskerlaget m/fl. Med denne tillatelsen hoppet Karlsøy kommune bukk over Kystverket og Havne- og farvannsloven, noe det i ettertid har vist seg vanskelig å rette opp i.
Situasjon 2009:
Karlsøy kommune ble av Kystveket bedt om å komme med en begrunnet uttalelse i forbindelse med en søknad Kystverket hadde mottatt fra Torsvåg Havfiske DA om plasseringa av deres flytebrygger. Forespørselen ble lagt fram for Teknisk utvalg 20. februar 2009 som behandlet den og forfattet en uttalelse som frarådet alle de foreslåtte alternativene. Begrunnelsen for å fraråde utplasseringen var at Torsvåg Havfiske DA tidligere hadde vist liten vilje til å rette seg etter de forutsetninger som var avgjørende for innvilging av tidligere tillatelser. Det ble også lagt stor vekt på uttalelsene fra Vannareid Fiskarlag og Driftstyret for kommunens flytebrygge med liggeplasser for fiskeflåten. Begge disse anbefaler at området sør for Fyrkaia blir forbeholdt fiskerinæringa, og at turistnæring eventuelt kan etablere sine installasjoner nord for Torsvågbruket og Fyrkaia.
Torsvåg Havfiske Da var ikke fornøyd med kommunens uttalelse, og sendte kommunen en anke på vedtaket. Anken begrunnes med påstand om at undertegnede og Svein-Harald Tårnes var inhabile til å behandle saken da vi er fiskere med egen båt og båtplass i havna. Det anføres også at vi tilhører ei yrkesgruppe som har interessekonflikt med fisketurisme som Torsvåg Havfiske driver med.
Ordfører hiver seg til og sender ut et brev til medlemmene i Teknisk utvalg med opplysninger om at det er innkommet innsigelse på habiliteten til 2 av utvalgets medlemmer og ber deretter nestleder i Teknisk utvalg kalle inn til nytt møte. Møteinnkalling til nytt møte 20. mars 2009 kommer i posten kort tid eller. På innkallinga så er det klistret en post-it lapp med beskjed om at jeg ikke skal møte.
Resten kan leses av lovlighetsklagen.
---------------------------
Lovlighetsklagen:
Kommunestyrerepresentanter Vannareid 07.04.2009
v/ Jan Olsen
Karlsøy kommune
Rådmann
9130 Hansnes
Lovlighetskontroll av møtet i Teknisk utvalg 20.03.2009 og saker 33/09 og 34/09 behandlet på møtet. Ber om at lovligheten i henhold til følgende punkter vurderes.
Innkallingen.
- Møtet og sakene behandlet på møtet må kjennes ugyldige. Møteinnkallingen er i strid med kommunelovens § 32 da hverken utvalgets leder eller 1/3 av utvalget faste medlemmer krevde møtet innkalt.
- I strid med loven innkalte nestleder til møtet. Det må her tilføyes at utvalgets nestleder langt på vei må unnskyldes, da ordfører i brev av 02.03.2009 forlangte at nestleder skulle kalle inn til møtet.
- På utsendt møteinnkalling var det klistret på en gul post-it lapp med følgende beskjed «Jan Olsen: Vi behandler sak 33 på Hansnes. Du og Svein skal ikke være med på den behandlinga. Ringer dere når vi går på ferga. MayJ 13/3-09» Det er vanskelig å forholde seg til en innkalling som inneholder motstridende opplysninger. Etter kommuneloven har man både rett og plikt til å møte, mens det med denne innkallingen følger beskjed om å ikke møte. Innkallingen er vel på dette punkt også i strid med loven. Forøvrig så er det anført i protokollen fra møtet «Ikke møtt: Jan Olsen», dette på tross av at møteinnkallingen inneholdt beskjed om å ikke møte.
Viser til kommunelovens kap.6 §30 punkt 1 som omhandler møteprinsippet. Sitat fra «Norsk lovkommentar» ved J.F. Bernt: Ordningen med kollegiale organer i kommunalforvaltningen bygger på møteprinsippet. I dette ligger at beslutningen skal tas i et formelt møte, innkalt og gjennomført i overensstemmelse med visse grunnleggende regler. Er disse reglene ikke fulgt,vil konsekvensen være at intet gyldig vedtak er truffet.
- Møtet og sakene behandlet på møtet må kjennes ugyldige. Innkallingen blir ikke godkjent av utvalget og møtet kan ikke erklæres lovlig satt
- I følge protokollen blir utvalget enige om å fortsette møtet. Møtet er ikke erklært lovlig satt og kan derfor ikke fortsettes.
- I følge protokollen så voteres det om realitetsbehandlingen av sak 33/09 og 34/09. Deretter godkjennes innkallingen med protokolltilførsel om at den er ulovlig. Deretter godkjennes sakslista. Utvalget godkjente ikke innkallinga i første omgang, slik at all videre behandling er ugyldig – også ny godkjenning av innkalling.
Bakgrunnen for innkallingen til dette møtet var å behandle anke fra Torsvåg Havfiske DA vedr sak 29/09 i teknisk utvalg. Begrunnelsen for anken synes å være inhabilitet og saksbehandlingsfeil.
- Adgangen til å anke er ikke vurdert av administrasjonen og forelagt utvalget. Sak 29/09 behandlet en begrunnet uttalelse fra Karlsøy kommune til Kystverket i forbindelse med en søknad Kystverket har fått fra Torsvåg havfiske DA. Uttalelsen må oppfattes som en høringsuttalelse, og kan dermed ikke påklages. Anken fra Torsvåg havfiske skulle vært avvist og Torsvåg Havfiske henvist til Kystverket som eventuell ankeinstans.
- Partene i sak 29/09 er Kystverket og Karlsøy kommune. Torsvåg Havfiske DA har derfor ikke anledning å klage på vedtaket og anken fra Torsvåg Havfiske skulle vært avvist. En eventuell klage fra Torsvåg Havfiske DA må rettes Kystverket etter deres avgjørelse er tatt.
Med utgangspunkt i at innkallingen til møtet var ulovlig, at møtet ikke ble erklært lovlig satt og at anken fra Torsvåg Havfiske er feilaktig tatt opp til behandling er det vår oppfatning at vedtakene i disse sakene må regnes for ugyldige. Allikevel vil det påpekes feil i behandlingen av disse to sakene. Feil som etter klager mening alene vil gjøre vedtakene ugyldige.
- I saksbehandlingen til sak 33/09 kommer det fram at hverken Jan Olsen eller Svein Tårnes er inhabil etter forvaltningsloven §6 første ledd. Det kommer også fram at fvl. §6 annet ledd kan legges til grunn for å erklære de to aktuelle saksbehandlerne inhabile. Videre har rådmann innstilt på at utvalget erklærer Svein H. Tårnes og Jan Olsen inhabil til å behandle sak 29/09. Hverken i saksbehandlingen eller i rådmannens innstilling fremgår det på hvilket grunnlag fvl. §6 annet ledd benyttes for å kjenne Svein H Tårnes og Jan Olsen inhabil. Det føres mao. ingen begrunnelse eller argumentasjon for at ovennevnte er inhabile. Det må også i denne anledning nevnes at Jan Olsen i epost til teknisk sjef May-Jorun Corneliussen ba om en begrunnelse for administrasjonens innstilling. For å benytte fvl. §6 annet ledd må det vises til særegne forhold som påviser eventuelt tap eller gevinst for representantene. Vil også vise sitere «Norsk lovkommentar» ved J.F.Bernt angående siste setning i fvl.§6 annet ledd: «Begrunnelsen for denne regelen er at en slik inhabilitetsinnsigelse vil kunne «øke temperaturen» i saken, samt at det ikke er ønskelig at parten skal føle at han eller hun ikke får upartisk behandling. Men dette gjelder bare i grensetilfelle. En part skal ikke etter eget valg kunne skyve en uønsket tjenestemann ut av saken ved en inhabilitetsinnsigelse. Ut fra regelens begrunnelse gjelder den også bare når innsigelse reises før avgjørelse er truffet.» Også på bakgrunn av ugyldig lovanvendelse må vedtaket i sak 33/09 oppheves.
- Det må også stilles spørsmål om administrasjonen har anledning til å komme med tilleggsforslag under drøftingen av en sak da det fremkommer av protokollen at så er gjort i sak 33/09.
- Uansett vedtak i sak 33/09 er det lagt opp til ny behandling av sak 29/09. I den forbindelse reiser det seg spørsmål om hvorfor behandlinga av anken er delt i to saker, sak 33/09 og 34/09 og om slik oppsplitting er innenfor loven.
- I protokollen fra behandlingen av sak 34/09 kommer det fram at teknisk utvalg har satt fram forslag til endring av punkt 1 i rådmannens innstilling, samt at teknisk utvalg har satt fram forslag om nytt punkt 3. Dette synes å være i strid med kommuneloven da bare medlemmer av utvalget kan setter fram forslag, eventuelt kan medlem av utvalget sette fram forslag på vegne av utvalget. Det fremgår ikke av protokollen at medlemmer av utvalget har satt fram forslag på vegne av utvalget. Også på bakgrunn av ulovlig fremsettelse av forslag må vedtaket i sak 34/09 oppheves.
På bakgrunn av ovennevnte bes Teknisk utvalg oppheve vedtakene i sakene 33/09 og 34/09 samt behandle 35/09 og 36/09 på nytt slik at disse blir formelt riktig vedtatt av lovlig satt møte.
Med hilsen
Jan Olsen (SV) - Svein Harald Tårnes (Sp) - Gunn Hansen (Kystpartiet)
onsdag 8. april 2009
Polemikk om oljeaktivitet
Havna nesten uforvarende i en battaje med noen av landest rikeste, OLF. Syns at direktøren med millionlønn rett og slett var frekk og ufys mot Stian Skaalbones, så eg tenkte eg skulle gi et svar. Det gjorde eg, og fikk sjøl svar igjen, som eg også måtte svare på.
Sånn gikk det...
Første:
Stian Skaalbones, Sosialistisk Ungdom
Oljelobbyen har full kontroll over Arbeiderpartiet.
Andre:
Lars Arne Ryssdal, direktør næring og miljø, Oljeindustriens Landsforening
Olje og gassutvinning gir arbeidsplasser.
Tredje:
Jan Olsen, Karlsøy SV
Uredelig av Oljeindustriens Landsforening.
Fjerde:
Lars Arne Ryssdal, direktør næring og miljø, Oljeindustriens Landsforening
Misbruk av rapporter.
Femte:
Jan Olsen, Karlsøy SV
Stadig like uredelig, Ryssdal og OLF
Sånn gikk det...
Første:
Stian Skaalbones, Sosialistisk Ungdom
Oljelobbyen har full kontroll over Arbeiderpartiet.
Andre:
Lars Arne Ryssdal, direktør næring og miljø, Oljeindustriens Landsforening
Olje og gassutvinning gir arbeidsplasser.
Tredje:
Jan Olsen, Karlsøy SV
Uredelig av Oljeindustriens Landsforening.
Fjerde:
Lars Arne Ryssdal, direktør næring og miljø, Oljeindustriens Landsforening
Misbruk av rapporter.
Femte:
Jan Olsen, Karlsøy SV
Stadig like uredelig, Ryssdal og OLF
søndag 15. mars 2009
Dementi? Nei, takk!
Karv om dementi i Karlsoy.info - Oppfordringen ble ikke tatt til følge. Nederst kan du lese Sandersens svar til meg. Det va'no nåkka tel svar!
----------------------------
Hei, Sandersen.
Først vil jeg si at jeg setter pris på den nettavisa du driver. Jeg syns den er viktig og mener at det må du for alt i verden ikke ødelegge. Din artikkel « Flytebrygger skaper strid» 10. mars 2009 er en artikkel som langt på vei er skadelig for din avis og din integritet som redaktør.
Artikkelen fremstiller fiskerne i Torsvåg, undertegnede og Svein Harald Tårnes i svært dårlig lys uten at noen av oss har hatt muligheten til å imøtegå de påstander og beskyldninger som kommer fram.
Din artikkel svekker på uriktig grunnlag min og Svein Harald Tårnes tillit hos publikum, og dermed Teknisk Utvalg sin tillit.
Jeg ber deg umiddelbart slette artikkelen «Flytebrygger skaper strid». Jeg ber deg også snarest mulig og senest innen onsdag 18 mars 2009 i en egen artikkel beklage den negative fremstillingen av undertegnede, Svein Harald Tårnes og fiskerne i Torsvåg. I samme artikkel må det pekes på at det er brukt anonyme kilder ( anonyme publikum, politikere, aktører i næringslivet og fiskere) for å forsterke inntrykket av at vi har handlet utrett og i strid med gjeldene regelverk, og at vi på ingen måte har fått muligheten å imøtegå påstander og beskyldninger før artikkelen kom på trykk. Videre ber jeg deg også påpeke at Torsvåg Havfiske og Hansnes Taxi uimotsagt har fått slippe til med påstander om at Torsvåg Havfiske blir motarbeidet av lokalpolitikere og kommunen og at dette igjen forsterker inntrykket av at undertegnede og Svein Harald Tårnes har gjort Torsvåg Havfiske urett. Du må også påpeke faktafeil i forbindelse med omtalen av saksgang og saksbehandling samt gi uttrykk for at dette kunne vært oppklart med en henvendelse til kommunens administrasjon før artikkelen kom på trykk, og at du med dette kan ha kommet i skade for å svekke både kommunens og Teknisk utvalgs sin tillit blant innbyggerne. Du må også beklage at du i artikkelens avsluttende avsnitt, allerede før klagesaken har vært til behandling, har konkludert med at den omtalte saken har vært ukorrekt behandlet av utvalget.
Jeg ber deg sørge for at dementiet (i tillegg til på karlsoy.info) blir publisert på kommunens hjemmesider, i Nordlys og i Fiskeribladetfiskaren. Dette da ryktene går uansett om folk har lest
karlsoy.info, slik at dementie når bredest mulig.
Ta kontakt om noe skulle være uklart, og om du eventuelt ønsker at jeg
gjennomleser dementiet før publisering.
Mvh
Jan Olsen
------------------------------
Svaret:
Kommer ikke på tale å slette artikkelen. Å forsøke og kneble meg som skribent i denne saken, ved at jeg skal dementere innlegget på Karlsøy Info og i andre medier, kommer ikke på tale.
Derimot kommer jeg til å følge ankebehandlingen særdeles nøye, og vil selvsagt referere fra det møte. Skulle det dukke nye opplysninger i saken, som medfører at dere ikke blir erklært inhabil i saken så skal jeg selvsagt skrive om det.
Inntil da står artikkelen trygt på egne føtter, og du har full anledning og også fått publisert egne innlegg til saken. Det samme gjelder selvsagt også for Svein Harald Tårnes.
Når det gjelder anonyme kilder, så er det helt vanlig å bruke, da enkelte føler at det å stå frem er for belastende. Som du også ser i stykket så er det andre som har stått frem med full navn. Deriblant et medlem av teknisk utvalg.
Artikkelen er ikke skadelig for min avis i det hele tatt, og jeg føler ikke at min integritet som redaktør heller er svekket. Det er tilsynelatende tvert om. Det har vært flere som har tatt kontakt for å takke for at jeg tar i denne "vepsebolsaken" som enkelte hevder at den er.
At saken er ubehagelig for deg og Svein Harald Tårnes har jeg forståelse for, men jeg kan ikke se at jeg har gitt noen av dere negativ karakteristikk som person.
Med andre ord, artikkelen står som den gjør. Men jeg kommer til å følge saken nøye fremover, og skulle det som sagt komme nye opplysninger som tilsier at dere ikke er inhabile eller blir erklært inhabile så skal jeg rette det opp igjen - på Karlsøy Info.
Det er svært uvanlig å dementere i andre medier enn sitt eget, og det kommer heller ikke jeg til å gjøre.
Med vennlig hilsen
Knut E. Sandersen
-------------------------
----------------------------
Hei, Sandersen.
Først vil jeg si at jeg setter pris på den nettavisa du driver. Jeg syns den er viktig og mener at det må du for alt i verden ikke ødelegge. Din artikkel « Flytebrygger skaper strid» 10. mars 2009 er en artikkel som langt på vei er skadelig for din avis og din integritet som redaktør.
Artikkelen fremstiller fiskerne i Torsvåg, undertegnede og Svein Harald Tårnes i svært dårlig lys uten at noen av oss har hatt muligheten til å imøtegå de påstander og beskyldninger som kommer fram.
- Jeg og Svein Harald Tårnes blir Jan Olsen fremstilt som rene kjeltringer som på enerådende og ulovlig vis har tatt kontroll over teknisk utvalg og gjort vedtak på eget forgodtbefinnende for å motarbeide Torsvåg Havfiske.
- Fiskerne i Torsvåg blir fremstilt som om de ikke tåler andres meninger og gjør livet ubehagelig for de som offentlig måtte ønske å ytre seg.
- Påstander blir referert uten kildeanvisning og uten at de som rammes av påstandene har hatt muligheten å svare for seg.
- Artikkelen inneholder flere direkte faktafeil som igjen forsterker det negative inntrykket av undertegnede og Svein Harald Tårnes
Din artikkel svekker på uriktig grunnlag min og Svein Harald Tårnes tillit hos publikum, og dermed Teknisk Utvalg sin tillit.
Jeg ber deg umiddelbart slette artikkelen «Flytebrygger skaper strid». Jeg ber deg også snarest mulig og senest innen onsdag 18 mars 2009 i en egen artikkel beklage den negative fremstillingen av undertegnede, Svein Harald Tårnes og fiskerne i Torsvåg. I samme artikkel må det pekes på at det er brukt anonyme kilder ( anonyme publikum, politikere, aktører i næringslivet og fiskere) for å forsterke inntrykket av at vi har handlet utrett og i strid med gjeldene regelverk, og at vi på ingen måte har fått muligheten å imøtegå påstander og beskyldninger før artikkelen kom på trykk. Videre ber jeg deg også påpeke at Torsvåg Havfiske og Hansnes Taxi uimotsagt har fått slippe til med påstander om at Torsvåg Havfiske blir motarbeidet av lokalpolitikere og kommunen og at dette igjen forsterker inntrykket av at undertegnede og Svein Harald Tårnes har gjort Torsvåg Havfiske urett. Du må også påpeke faktafeil i forbindelse med omtalen av saksgang og saksbehandling samt gi uttrykk for at dette kunne vært oppklart med en henvendelse til kommunens administrasjon før artikkelen kom på trykk, og at du med dette kan ha kommet i skade for å svekke både kommunens og Teknisk utvalgs sin tillit blant innbyggerne. Du må også beklage at du i artikkelens avsluttende avsnitt, allerede før klagesaken har vært til behandling, har konkludert med at den omtalte saken har vært ukorrekt behandlet av utvalget.
Jeg ber deg sørge for at dementiet (i tillegg til på karlsoy.info) blir publisert på kommunens hjemmesider, i Nordlys og i Fiskeribladetfiskaren. Dette da ryktene går uansett om folk har lest
karlsoy.info, slik at dementie når bredest mulig.
Ta kontakt om noe skulle være uklart, og om du eventuelt ønsker at jeg
gjennomleser dementiet før publisering.
Mvh
Jan Olsen
------------------------------
Svaret:
Kommer ikke på tale å slette artikkelen. Å forsøke og kneble meg som skribent i denne saken, ved at jeg skal dementere innlegget på Karlsøy Info og i andre medier, kommer ikke på tale.
Derimot kommer jeg til å følge ankebehandlingen særdeles nøye, og vil selvsagt referere fra det møte. Skulle det dukke nye opplysninger i saken, som medfører at dere ikke blir erklært inhabil i saken så skal jeg selvsagt skrive om det.
Inntil da står artikkelen trygt på egne føtter, og du har full anledning og også fått publisert egne innlegg til saken. Det samme gjelder selvsagt også for Svein Harald Tårnes.
Når det gjelder anonyme kilder, så er det helt vanlig å bruke, da enkelte føler at det å stå frem er for belastende. Som du også ser i stykket så er det andre som har stått frem med full navn. Deriblant et medlem av teknisk utvalg.
Artikkelen er ikke skadelig for min avis i det hele tatt, og jeg føler ikke at min integritet som redaktør heller er svekket. Det er tilsynelatende tvert om. Det har vært flere som har tatt kontakt for å takke for at jeg tar i denne "vepsebolsaken" som enkelte hevder at den er.
At saken er ubehagelig for deg og Svein Harald Tårnes har jeg forståelse for, men jeg kan ikke se at jeg har gitt noen av dere negativ karakteristikk som person.
Med andre ord, artikkelen står som den gjør. Men jeg kommer til å følge saken nøye fremover, og skulle det som sagt komme nye opplysninger som tilsier at dere ikke er inhabile eller blir erklært inhabile så skal jeg rette det opp igjen - på Karlsøy Info.
Det er svært uvanlig å dementere i andre medier enn sitt eget, og det kommer heller ikke jeg til å gjøre.
Med vennlig hilsen
Knut E. Sandersen
-------------------------
onsdag 11. mars 2009
Oppklaring om inhabilitet og saksbehandling
Om saken
Teknisk utvalg har ikke behandlet noen søknad fra Torsvåg Havfiske. Kystverket har bedt om kommunens begrunnede syn på Torsvåg Havfiske DA sin søknad om tillatelse til å legge ut flytebrygger i fiskerihavna Torsvåg i Karlsøy kommune. Da administrasjonen ikke hadde laget innstilling til vedtak formulerte jeg et forslag som ble vedtatt. Vedtaket ble at ingen av de omsøkte alternativene var å anbefale. Begrunnelse var; Torsvåg havfiskes mange gjentatte brudd på forutsetninger fra tidligere vedtak, søknaden var ikke målsatt og vanskelig å forholde seg til, utvalget la særlig vekt på uttalelser fra Vannareid fiskarlag og Driftstyret for flytebryggeanlegget i Torsvåg samt at området forbeholdes fiskerinæringa i fiskerihavnas mest fortettede område.
Fiskarlaget og Driftstyret for flytebryggene har tidligere uttalt seg om plassering av flytebrygger og uttalte seg omtrent likelydende til denne saken. Begge gjorde nok en gang oppmerksom på at området nord for fiskebruket/fyrkaia kan benyttes av Torsvåg Havfiske uten at de ser noen vansker med det.
At Torsvågbruket var positiv til etablering av flytebrygger i det området som er avsatt til slaktelokalitet/torskekonsesjon ble det ikke opplyst om på møtet. Brev fra Torsvågbruket er ifølge karlsoy.info datert 27.02.2009, altså god tid etter at utvalget behandlet uttalelsen.
Om habilitet
Angående habilitetspørsmålet og undertegnede, så vil jeg bestride at jeg skulle være inhabil til å behandle en uttalelse fra Karlsøy kommune til Kystverket i forbindelse med søknader som Kystverket har til behandling. Tidligere var jeg leder for interimsstyret for nye flytebryggeanlegg for fiskeflåten i Torsvåg og ba derfor om å bli kjent inhabil i behandling av sak 15/08 01.02.2008. Etter dette er interimsstyret et oppløst. I kommunestyret 26.04.2008 sak 68/08 ble Plan- og byggekommite valgt. Undertegnede ble da av kommunestyret valgt som leder for Plan- og byggekomiteen.
At karlsoy.info stiller spørsmål med om habilitet er et pluss for et samfunn som Karlsøy. Personlig skulle jeg helst sett at karlsoy.info hadde begrunnelse for å så tvil om min habilitet. Det hele blir mistenkeliggjørende og går ut over min troverdighet. Jeg kan forsikre om at jeg ikke har noen personlig eller økonomisk gevinst eller tap i forbindelse med behandling av nevnte sak, ei heller av utfallet av Kystverket behandling av Torsvåg Havfiskes søknad.
Avslutningsvis
Til slutt vil jeg avrunde med at Torsvåg havn er ei fiskerihavn og ei av Troms fylkes største havner. Torsvåg Havfiske har(meg bekjent) ennå ikke søkt å finne permanent plassering for sine flytebrygger annet sted enn i havnas mest fortettede område. Fiskarlaget og Driftstyret for flytebryggene har oppfordret til dette, men det har ikke ført videre. At andre næringsdrivende blir oppgitt over situasjonen kan så være, men legg ikke skylda på politikerne i kommunen. Som politiker har man mange hensyn å ta, og i nevnte sak ble det lagt vekt på Fiskerlagets og Driftsstyrets uttalelser når utvalget begrunnet sitt syn på saken.
Teknisk utvalg har ikke behandlet noen søknad fra Torsvåg Havfiske. Kystverket har bedt om kommunens begrunnede syn på Torsvåg Havfiske DA sin søknad om tillatelse til å legge ut flytebrygger i fiskerihavna Torsvåg i Karlsøy kommune. Da administrasjonen ikke hadde laget innstilling til vedtak formulerte jeg et forslag som ble vedtatt. Vedtaket ble at ingen av de omsøkte alternativene var å anbefale. Begrunnelse var; Torsvåg havfiskes mange gjentatte brudd på forutsetninger fra tidligere vedtak, søknaden var ikke målsatt og vanskelig å forholde seg til, utvalget la særlig vekt på uttalelser fra Vannareid fiskarlag og Driftstyret for flytebryggeanlegget i Torsvåg samt at området forbeholdes fiskerinæringa i fiskerihavnas mest fortettede område.
Fiskarlaget og Driftstyret for flytebryggene har tidligere uttalt seg om plassering av flytebrygger og uttalte seg omtrent likelydende til denne saken. Begge gjorde nok en gang oppmerksom på at området nord for fiskebruket/fyrkaia kan benyttes av Torsvåg Havfiske uten at de ser noen vansker med det.
At Torsvågbruket var positiv til etablering av flytebrygger i det området som er avsatt til slaktelokalitet/torskekonsesjon ble det ikke opplyst om på møtet. Brev fra Torsvågbruket er ifølge karlsoy.info datert 27.02.2009, altså god tid etter at utvalget behandlet uttalelsen.
Om habilitet
Angående habilitetspørsmålet og undertegnede, så vil jeg bestride at jeg skulle være inhabil til å behandle en uttalelse fra Karlsøy kommune til Kystverket i forbindelse med søknader som Kystverket har til behandling. Tidligere var jeg leder for interimsstyret for nye flytebryggeanlegg for fiskeflåten i Torsvåg og ba derfor om å bli kjent inhabil i behandling av sak 15/08 01.02.2008. Etter dette er interimsstyret et oppløst. I kommunestyret 26.04.2008 sak 68/08 ble Plan- og byggekommite valgt. Undertegnede ble da av kommunestyret valgt som leder for Plan- og byggekomiteen.
At karlsoy.info stiller spørsmål med om habilitet er et pluss for et samfunn som Karlsøy. Personlig skulle jeg helst sett at karlsoy.info hadde begrunnelse for å så tvil om min habilitet. Det hele blir mistenkeliggjørende og går ut over min troverdighet. Jeg kan forsikre om at jeg ikke har noen personlig eller økonomisk gevinst eller tap i forbindelse med behandling av nevnte sak, ei heller av utfallet av Kystverket behandling av Torsvåg Havfiskes søknad.
Avslutningsvis
Til slutt vil jeg avrunde med at Torsvåg havn er ei fiskerihavn og ei av Troms fylkes største havner. Torsvåg Havfiske har(meg bekjent) ennå ikke søkt å finne permanent plassering for sine flytebrygger annet sted enn i havnas mest fortettede område. Fiskarlaget og Driftstyret for flytebryggene har oppfordret til dette, men det har ikke ført videre. At andre næringsdrivende blir oppgitt over situasjonen kan så være, men legg ikke skylda på politikerne i kommunen. Som politiker har man mange hensyn å ta, og i nevnte sak ble det lagt vekt på Fiskerlagets og Driftsstyrets uttalelser når utvalget begrunnet sitt syn på saken.
mandag 9. mars 2009
Amerika er idealet!
(Svar på Lians avisinnlegg engang i februar/mars)
Som prest Bjørn Lian kjenner til så er ikke religiøse særkarv noe samfunnet bifaller i særlig grad.
Noen vil si at slike ønsker og krav kommer av religiøse anfektelser, noe jeg langt på vei er enig i. Uansett, så er det en demokratisk rett å kunne ytre sine ønsker selv om de skulle være aldri så sære og aparte.
Frp er eksperter i å generalisere og holde grupper i samfunnet opp som farlige, snyltende og late og til generelle problemer skade for samfunnet. Vi har sett det gjelde enslige mødre, arbeidsledige, finnmarkinger, innvandrere herunder flyktninger og asylsøkere også, osv.
Ved en slik retorikk vil deres egentlige politikk, den som virkelig vil bety noe for vårt samfunn, komme lite fram. Amreika er idealet sa Frp's Tybring-Gjedde. Det kan vel ikke tolkes som annet enn at målet er å skape en nasjon hvor helsehjelp ikke er naturlig å regne med, hvor barnehager, skolegang og høyere utdanning heller ikke er et offentlig ansvar.
Som prest Bjørn Lian kjenner til så er ikke religiøse særkarv noe samfunnet bifaller i særlig grad.
Noen vil si at slike ønsker og krav kommer av religiøse anfektelser, noe jeg langt på vei er enig i. Uansett, så er det en demokratisk rett å kunne ytre sine ønsker selv om de skulle være aldri så sære og aparte.
Frp er eksperter i å generalisere og holde grupper i samfunnet opp som farlige, snyltende og late og til generelle problemer skade for samfunnet. Vi har sett det gjelde enslige mødre, arbeidsledige, finnmarkinger, innvandrere herunder flyktninger og asylsøkere også, osv.
Ved en slik retorikk vil deres egentlige politikk, den som virkelig vil bety noe for vårt samfunn, komme lite fram. Amreika er idealet sa Frp's Tybring-Gjedde. Det kan vel ikke tolkes som annet enn at målet er å skape en nasjon hvor helsehjelp ikke er naturlig å regne med, hvor barnehager, skolegang og høyere utdanning heller ikke er et offentlig ansvar.
lørdag 28. februar 2009
Frp's snikrassisme
Frp sine generaliseringer er usunne. Jeg husker godt Karl I Hagen sine utbrudd mot finnmarkinger som latsabber.
Resultatet var at for de sør i landet som tok i på påstandene, ble alle nordlenninger late og udugelige, av den enkle grunn at søringene har vansker med å høre forskjell på alt fra helgelandsdialekt til finnmarksdialekt. Jeg som kommer fra Nord-Troms var vel 12-14 år og sto i egnerbua etter skoletid og følte meg alt annet en lat. Jobbet og var flink. De voksne som hadde vært på fiske på Finnmarka, fortalte historier som kunne bekrefte Hagens påstander. Alle hadde truffet en lat finnmarking - så da var de vel late da, de fleste. Tida gikk og jeg ble voksen, reiste på Finnmarka på fiske, og oppdaget at Finnmarkingene ikke var latere enn andre. Mekanikken er grei. Søringan så ned på nordlendingene, som også så ned på finnmarkingene og finnmarkingene blei vel forbanna over å ha blitt påført et rykte og en myte om dårlig holdning til arbeid.
Resultatet var at for de sør i landet som tok i på påstandene, ble alle nordlenninger late og udugelige, av den enkle grunn at søringene har vansker med å høre forskjell på alt fra helgelandsdialekt til finnmarksdialekt. Jeg som kommer fra Nord-Troms var vel 12-14 år og sto i egnerbua etter skoletid og følte meg alt annet en lat. Jobbet og var flink. De voksne som hadde vært på fiske på Finnmarka, fortalte historier som kunne bekrefte Hagens påstander. Alle hadde truffet en lat finnmarking - så da var de vel late da, de fleste. Tida gikk og jeg ble voksen, reiste på Finnmarka på fiske, og oppdaget at Finnmarkingene ikke var latere enn andre. Mekanikken er grei. Søringan så ned på nordlendingene, som også så ned på finnmarkingene og finnmarkingene blei vel forbanna over å ha blitt påført et rykte og en myte om dårlig holdning til arbeid.
Det samme skjer nå når ei aggressiv Siv Jensen taler om snikislamisering. Og når Per Willy Amundsen forteller oss at innvandring er et større problem enn finanskrisa. Vi nordmenn er jevnt over som søringen som ikke ser/hører forskjell på en fra Nordland, Troms eller Finnmark. Vi ser at en utledning er en utledning, og er han mørk i huden så er han iallfall innvandrer og utgjør da i følge Frp et større problem enn finanskrisa,. Så sitter man igjen med inntrykk av at utledninger, de fleste og i iallfall de mørke, de som er verre enn finanskrisa, er ute etter å snikislamisere Norge, (sånn er dem bare, vi ser det jo, ho sa det jo, ikke sant du). Det er lett å tro på denne type argumentasjon, men når man får tenkt seg om, så ser man at det bare er tull.
Disse mekanismene kjenner Frp og Siv Jensen svært godt. Når Frp bruker generaliseringer som skaper frykt og avstand er det med fullt overlegg. De vet hva de gjør. De vet de ikke vil få særlig oppslutning for sin egentlige politikk som blant annet angriper velferdsstaten, svekker fagforeningene og arbeidstakernes rettigheter. Folk flest ser at Frp sin politikk vil gjøre deres hverdag vanskeligere. Personlig syns jeg Siv Jensen rett og slett er skremmende der hun taler som om landet blir angrepet av en usynlig fiende. Hele framtoningen hennes, aggressiv og hissig, samt den fargebruken bak henne, med rødt og svart og hvitt minner om en tung tid i Europa. Nei, la oss sørge for en varmere og modigere samfunnsdebatt enn den som Frp forsøker å legge opp til når de tillegger minoriteter generelle negative egenskaper for å skape oppslutning om eget parti.
mandag 2. februar 2009
Tøffe tak
Det vi nå opplever i de torskeavhengige fiskeværene er langt på vei katastrofalt. Fiskeriminister Helga Pedersen kan ikke ha skjønt rekkevidden av at fiskerisamfunnene ikke får gjøre det de må gjøre for å eksistere – nemlig å fiske og produsere torsk mens den er her. Fiskeriministerens adferd kan tyde på at hennes rådgivere er på sildefiske og etter det skal på loddefiske, slik at vanskene i torskefisket ikke volder noe problem.
Nå når finansinstitusjonene både innenlands og ute i markedslandene er uvillig å stille kapital og kreditt til kjøp, eksport og import av salt- og tørrfisk, så blir det full stopp langs kysten. Verst går det ut over de mest ensidig torskeavhengige samfunnene og den minste kystflåten som ikke har noen reelle alternativer til hovedinntekt enn torskefisket.
De generelle tiltakene som regjeringa har lagt fram hjelper på generelle problemer. Mara som rir kystsamfunnene, fartøy og bedrifter er ikke av generell karakter, men har sine spesielle årsaker som må løses med egnede tiltak. Regjeringa må sørge for å stille med den kapitalen og kreditten som i vinter har uteblitt fra næringas ordinære finansieringskilder. Mens Fiskarlaget ber om 700 millioner, har SAS galant fått 800 millioner.
Fiskeriminister Helga Pedersen og Næringsminister Sylvia Brustad må straks sørge for at kystsamfunnene igjen kommer i gang. Tusenvis av arbeidsplasser, særlig i industrien står i fare. Folk har renter og avdrag på hus og heim og fartøy og er totalavhengig av inntektene nå på vinteren. Det fins ingen alternativer til årets hovedinntekt. Hele samfunn kan kollapse som følge av dagens situasjon, og man kan ikke tro at regjeringa skal sitte å se på det som skjer, med en passiv beskjed om «at det blir tøffe tak og at vi må godta konkurser, permitteringer og arbeidsledighet». Regjeringa har midlene til å unngå at samfunn bryter sammen og må bruke dem.
Nå når finansinstitusjonene både innenlands og ute i markedslandene er uvillig å stille kapital og kreditt til kjøp, eksport og import av salt- og tørrfisk, så blir det full stopp langs kysten. Verst går det ut over de mest ensidig torskeavhengige samfunnene og den minste kystflåten som ikke har noen reelle alternativer til hovedinntekt enn torskefisket.
De generelle tiltakene som regjeringa har lagt fram hjelper på generelle problemer. Mara som rir kystsamfunnene, fartøy og bedrifter er ikke av generell karakter, men har sine spesielle årsaker som må løses med egnede tiltak. Regjeringa må sørge for å stille med den kapitalen og kreditten som i vinter har uteblitt fra næringas ordinære finansieringskilder. Mens Fiskarlaget ber om 700 millioner, har SAS galant fått 800 millioner.
Fiskeriminister Helga Pedersen og Næringsminister Sylvia Brustad må straks sørge for at kystsamfunnene igjen kommer i gang. Tusenvis av arbeidsplasser, særlig i industrien står i fare. Folk har renter og avdrag på hus og heim og fartøy og er totalavhengig av inntektene nå på vinteren. Det fins ingen alternativer til årets hovedinntekt. Hele samfunn kan kollapse som følge av dagens situasjon, og man kan ikke tro at regjeringa skal sitte å se på det som skjer, med en passiv beskjed om «at det blir tøffe tak og at vi må godta konkurser, permitteringer og arbeidsledighet». Regjeringa har midlene til å unngå at samfunn bryter sammen og må bruke dem.
Abonner på:
Innlegg (Atom)
Innlegg
