Litt sånn og litt slikt. Meiningsytringer og avisinnlegg eg har skrevet. Om Kverdagen, men ikkje akkurat koseprat.


lørdag 28. februar 2009

Frp's snikrassisme

Frp sine generaliseringer er usunne. Jeg husker godt Karl I Hagen sine utbrudd mot finnmarkinger som latsabber.

Resultatet var at for de sør i landet som tok i på påstandene, ble alle nordlenninger late og udugelige, av den enkle grunn at søringene har vansker med å høre forskjell på alt fra helgelandsdialekt til finnmarksdialekt. Jeg som kommer fra Nord-Troms var vel 12-14 år og sto i egnerbua etter skoletid og følte meg alt annet en lat. Jobbet og var flink. De voksne som hadde vært på fiske på Finnmarka, fortalte historier som kunne bekrefte Hagens påstander. Alle hadde truffet en lat finnmarking - så da var de vel late da, de fleste. Tida gikk og jeg ble voksen, reiste på Finnmarka på fiske, og oppdaget at Finnmarkingene ikke var latere enn andre. Mekanikken er grei. Søringan så ned på nordlendingene, som også så ned på finnmarkingene og finnmarkingene blei vel forbanna over å ha blitt påført et rykte og en myte om dårlig holdning til arbeid.

Det samme skjer nå når ei aggressiv Siv Jensen taler om snikislamisering. Og når Per Willy Amundsen forteller oss at innvandring er et større problem enn finanskrisa. Vi nordmenn er jevnt over som søringen som ikke ser/hører forskjell på en fra Nordland, Troms eller Finnmark. Vi ser at en utledning er en utledning, og er han mørk i huden så er han iallfall innvandrer og utgjør da i følge Frp et større problem enn finanskrisa,. Så sitter man igjen med inntrykk av at utledninger, de fleste og i iallfall de mørke, de som er verre enn finanskrisa, er ute etter å snikislamisere Norge, (sånn er dem bare, vi ser det jo, ho sa det jo, ikke sant du). Det er lett å tro på denne type argumentasjon, men når man får tenkt seg om, så ser man at det bare er tull.

Disse mekanismene kjenner Frp og Siv Jensen svært godt. Når Frp bruker generaliseringer som skaper frykt og avstand er det med fullt overlegg. De vet hva de gjør. De vet de ikke vil få særlig oppslutning for sin egentlige politikk som blant annet angriper velferdsstaten, svekker fagforeningene og arbeidstakernes rettigheter. Folk flest ser at Frp sin politikk vil gjøre deres hverdag vanskeligere. Personlig syns jeg Siv Jensen rett og slett er skremmende der hun taler som om landet blir angrepet av en usynlig fiende. Hele framtoningen hennes, aggressiv og hissig, samt den fargebruken bak henne, med rødt og svart og hvitt minner om en tung tid i Europa. Nei, la oss sørge for en varmere og modigere samfunnsdebatt enn den som Frp forsøker å legge opp til når de tillegger minoriteter generelle negative egenskaper for å skape oppslutning om eget parti.

mandag 2. februar 2009

Tøffe tak

Det vi nå opplever i de torskeavhengige fiskeværene er langt på vei katastrofalt. Fiskeriminister Helga Pedersen kan ikke ha skjønt rekkevidden av at fiskerisamfunnene ikke får gjøre det de må gjøre for å eksistere – nemlig å fiske og produsere torsk mens den er her. Fiskeriministerens adferd kan tyde på at hennes rådgivere er på sildefiske og etter det skal på loddefiske, slik at vanskene i torskefisket ikke volder noe problem.

Nå når finansinstitusjonene både innenlands og ute i markedslandene er uvillig å stille kapital og kreditt til kjøp, eksport og import av salt- og tørrfisk, så blir det full stopp langs kysten. Verst går det ut over de mest ensidig torskeavhengige samfunnene og den minste kystflåten som ikke har noen reelle alternativer til hovedinntekt enn torskefisket.

De generelle tiltakene som regjeringa har lagt fram hjelper på generelle problemer. Mara som rir kystsamfunnene, fartøy og bedrifter er ikke av generell karakter, men har sine spesielle årsaker som må løses med egnede tiltak. Regjeringa må sørge for å stille med den kapitalen og kreditten som i vinter har uteblitt fra næringas ordinære finansieringskilder. Mens Fiskarlaget ber om 700 millioner, har SAS galant fått 800 millioner.

Fiskeriminister Helga Pedersen og Næringsminister Sylvia Brustad må straks sørge for at kystsamfunnene igjen kommer i gang. Tusenvis av arbeidsplasser, særlig i industrien står i fare. Folk har renter og avdrag på hus og heim og fartøy og er totalavhengig av inntektene nå på vinteren. Det fins ingen alternativer til årets hovedinntekt. Hele samfunn kan kollapse som følge av dagens situasjon, og man kan ikke tro at regjeringa skal sitte å se på det som skjer, med en passiv beskjed om «at det blir tøffe tak og at vi må godta konkurser, permitteringer og arbeidsledighet». Regjeringa har midlene til å unngå at samfunn bryter sammen og må bruke dem.