Et lett valg for fiskerisamfunn

Det er ingen tvil om at å drive rødgrønn valgkamp i Finnmark ikke er lett etter at Lisbeth Berg Hansen (Ap) sørget for at den vedtatte innstrammingen i leveringsplikten ble utsatt. SV argumenterte i regjeringen i mot utsettelse, men fikk ikke gjennomslag. 

Å kritisere egen regjering i en valgkamp er ikke optimalt og virker illojalt, men så kan man vel heller ikke si at det var lojalt av regjeringen å snu om og gjøre vedtak stikk i strid med det som folk i fiskeriavhengige kystkommuner har bedt om. SV jobber for at ressursene skal gi avkastning lokalt, og da kan ikke ressursens forvaltes fra rederikontorer sørafor.

For øyeblikket ser det ut som vi står ovenfor en velregissert strategi som skal sørge for at den industrieide trålerflåten skal slippe sine forpliktelser.

Først sendes det ut på høring forslag om innstramminger og innstramminger blir vedtatt. Deretter utsettes innstrammingen. Så gir fiskeriministeren beskjed om at eierne kan kjøpe seg fra forpliktelsene. Så nå sist kom vedtak om at trålerne kan få ”fleksibel kvoteordning”. De to siste meldingene nå midt i valgkampen er stikk i strid med innstramming.

Som alltid etter at Ap har bestemt seg for “markedstilpassede” vedtak, så kan Høyre kritisere regjeringen for en politikk som Høyre selv gjerne ser gjennomført. Men det kan de ikke si høyt. Det er upopulært. Derfor blir både Frank Bakke jensen (H) og Helga Pedersen (Ap) noen diffuse kandidater som ikke vil si hva de egenlig jobber for.

Erfaringen med at Ap styrer fiskeripolitikken er ikke gode. Båndene til både Aker og Fiskebåt er for tette.  Disse får da opptre som premissgivere for politikken. 

Helga Pedersen reiste til Stortinget med “fiskeripolitikk med finnmakrsvri”. Mange hadde forventninger til at det skulle gi gode resultater for Finnmark og for kystbefolkningen. Det gjorde det ikke. Derimot fortsatte kvotene og rettighetene å bevege seg i de to kjente retninger - mot sør og mot større fartøyer. 

Finnmarksvri ble til høyrevri og Helga Pedersen la skam til skade etter at Svein Ludviksen (H) hadde åpnet for kjøp, salg og utleie av torskekvoter.

Man skulle ønske at Sp, mer enn på papiret, kjempet for å styrke fellesskapet og kystsamfunnenes interesser. Erfaringene viser at det dessverre heller ikke er tilfelle når vi kommer til fiskeripolitikk. Irene Lange Nordal (Sp) har i hele perioden kjempet for ytterligere strukturering og privatisering av kvotene, selv om partiprogrammet sier noe annet.

Men det beste eksempel på Sp-innsats for privatisering er sannsynligvis da Liv Monica Stubholt (Sp) gikk fra Olje- og energidepartementet til Aker Clean Carbon. Stubholt ble ilagt karantene på et halvt år som regelverket tilsier. I karantenetiden jobbet hun som konsernsjef i Aker Seafoods.

Der hadde Stubholt etter eget utsagn en eneste oppgave - å skille trålerne fra landanleggene. Med fiskeriminister Lisbeth Berg Hansens (Ap) bakgrunn som styremedlem i Aker Seafoods, var det nok ikke vanskelig å få forståelse for “nødvendigheten” av dette.

Resultatet er at Aker nå kan la landanleggene gå konkurs uten at trålerne, som representerer de største verdiene, følger med i boet. Skadelig for fiskerisamfunnene, men en åpenbar gevinst for Aker og Røkke.

Det forundrer meg stadig at Ap ikke blir straffet for sin slagside til høyre i fiskeripolitikken. De klarer det forunderlige å vinne valg mens egne ordførere står gråtende på kaikanten over eget partis politikk.

I den grad Ap straffes, så ser det ut som det gjøres ved å gi økt oppslutning om Høyres politikk. En politikk som er enda verre.

Erfaringene med de siste fiskeriministere viser at hverken Ap eller Høyre fører en fiskeripolitikk for kystsamfunnene, men foretrekker å tilgodese allerede forfordelte rederne og bakmenn som i hovedsak befinner seg sørafor.

Etter gjennomgang av partiprogrammer og erfaringene med de siste fiskeriministre, sitter jeg igjen med to partier som kystbefolkningen trygt kan stemme på. Det er SV og Kystpartiet. Kystpartiet har i likhet med SV et godt program for kystsamfunnene.

Med i betraktningen er det at hverken SV eller Kystpartiet har historikk med tett kontakt med Fiskebåtrederne og pampene der. Ei heller Aker, Røkke og oppdrettsgigantene.

Ønsker man rødgrønn regjering, men er forbannet på at Ap ikke hører på kystsamfunnene, er SV et opplagt valg. SV er de eneste som kan holde Ap på plass, men det må vises på valgresultatet. For de som ønsker en markedsorientert høyrepolitikk på alt annet enn fiskeripolitikk, er Kystpartiet å anbefale.

Til slutt må jeg minne om at å la være å stemme, er en halv stemme til dem du liker minst. Godt valg!