Helt feil om olje og SV

Venstres fylkesleder Roar Sollied påstår at SV åpner opp for olje, noe som er helt feil. 
Sollied refererer antagelig til utsagnet "regjeringskilder" skal ha hatt til VG forrige søndag, og som har sådd tvil om SV's standpunkt gjennom mange presseoppslag. 


Sånn som jeg kjenner systemet, så mener jeg det må være et godt plantet utsagn fra en "regjeringskilde" i forkant av møtet som oljelobbyen arrangerte mellom 16 ordførere og statsministeren. 


Det er ingen tvil om at et slikt utsagn får stor oppmerksomhet og det ville være svært oppsiktsvekkende om det hadde noe innhold. Utsagnet i VG har kun til funksjon å så tvil om standpunktet og svekke SV's posisjon og det svekker kampen for et oljefritt LoVeSe. 


SV har ikke beveget seg i retning av åpning av LoVeSe - la det ikke herske tvil om det.


Nå må vi konsentrere oss om kampen for et oljefritt LoVeSe, og i den kampen er Venstre en viktig stemme. Jeg ville bli kjempeglad om Venstre brukte sin stemme til dette, og kanskje av og til klappe sine kampfeller på skuldra, når det butter imot. Aleine eller hver for seg er det meste tungt. 


Vi må rett og slett få fortalt tvilerne på en tydelig måte at konsekvensutredning er en del av åpningprosessen, og ikke en uskyldig og nøytral forskningsrapport. 


Så kjære Sollied og kjære Venstre!
Peis på i kampen mot oljeboring i LoVeSe. Dette er en felles sak vi har, og saken har ingenting å tjene på at vi lar våre motstandere så tvil om våre hensikter slik at vi fristes til å piske hverandre i kampens hete. 


Peis på!

Årets kjekkeste skjema

Det er ikke ofte man fyller ut skjema til statlige institusjoner med en fornøyd følelse. Men i dag gjør jeg det. Med glede.

Skjemaet det er snakk om er "søknad om ettergivelse av utdanningslån for låntakere i Finnmark og Nord-Troms"

Dette gi meg en årlig ettergivelse på mitt studielån på 25.000 kroner. Kravet er at man bor og jobber i en Finnmarks eller Nord-Troms kommune.

Ettergivelsen er jo penger man ikke ser, men skal man tjene penger for så å betale disse 25.000, så man man iallfall ha 40.000 mere i lønn, slik at verdien av nedskrivningen er betydelig større enn de 25.000 kronene.

Dette er en ordning som jeg mener er undervurdert i markedsføringa av landets nordligste kommuner som attraktive steder å være.

Bor man i disse kommunene betaler man også 3,5 % mindre skatt og man får en ekstra barnetrygd. Strøm er unntatt for både moms og el-avgift og husleia er betydelig lavere enn i byen, altså Tromsø (kan vel være unntak for Alta og Hammerfest).

Skal man dekke opp for de fordelene man har i Finnmarks og Nord-Troms kommunene skal man ikke se bort i fra at man må ha bortimot 100.000 mere i lønn, hvis man skal bosette seg i Tromsø.

Oljetull fra journalister

Nå har oljelobbyen drevet sin massive propaganda for å koble kunnskap og konsekvensutredning sammen til et synonym. Til oljelobbyens store fornøyelse får det tankeløse journalister til å bomme grovt.

For ordens skyld: Konsekvensutredning er en del av den nødvendige formelle prosessen for å åpne oljefelt. Det er ikke en nødvendig del av å det skaffe seg kunnskap.

Konsekvensutredning har aldri vært og kommer aldri til å bli, en nødvendig del av det å skaffe seg kunnskap. Det er av kunnskap man lager konsekvensutredninger, og ikke omvendt.

SV har aldri vært i mot kunnskap, eller ytterligere kunnskap om havområdene uten for Lofoten, Vesterålen, Senja eller andre steder for den saks skyld. SV mener imidlertid at vi allerede vet nok til å si nei-takk til utbygging av LoVeSe.

Det blir helt absurd når det meldes om at SV "har snudd" eller "er på gli". Her kommer man direkte fra Landsstyremøte, hvor vi vedtok en uttalelse som er tydelig og klar på oljemotstanden i SV, og så melder VG om det stikk motsatte i søndagsavisa.

Oljenæringa ser selvfølgelig på konsekvensutredninger som et nødvendig onde. På samme måte som andre utbyggere på land ser på konsekvensutredninger som dyrt og unødvendig, når de blir pålagt å lage slike pga utbyggingene art eller størrelse.

Her er også reaksjon fra Snorre Valen, og fra SV sentralt.

Fylkesmannen, Robek og Karlsøy.

Fylkesmannen i Troms vil sende alle kommunestyrerepresentantene på økonomikurs etter høstens valg. Det et godt tiltak, men jeg er ikke sikker på om det vil hjelpe. 

I Troms er hele 7 av 25 kommuner i Robek. Det er flest i landet, og mye tyder på at flere enn kommunepolitikkerne må skjerpe seg. 

Jeg tror og mener at Fylkesmannen rett og slett må bli hardere i klypa, slik at ordførere, rådmenn og kommunestyreflertall ikke slipper unna med nær sagt hva som helst.

Som kommunestyremedlem i Karlsøy, har jeg opplevd at Fylkesmannen ikke tok en til følge lovlighetsklage på budsjett og økonomiplan selv om det var budsjettert med ca 4 mill i urealistiske inntekter. Året etter, i 2010 påpekte Fylkesmannen akkurat samme feil ovenfor Karlsøy kommune i forbindelse med innmelding i Robek, og ba kommunestyret ved første anledning å finne inndekning i økonomiplanen uten disse inntektene ved å behandle budsjettet på nytt.

Dette året leverte imidlertid ikke Karlsøy kommune inn hverken regnskap for 2009, eller budsjett og økonomiplan for 2010-2013 innen tidsfristen 15. januar. Så snart budsjett for 2010 endelig var levert Fylkesmannen, ble Karlsøy meldt inn i Robek. 

I mellomtiden, under kommunestyremøtet i april 2010, fikk Freddy Mikelsen (Sp) så ørene flagret av ordfører og rådmann for å ha tatt opp i leserinnlegg at kommunen var på randen av "konkurs" og innmelding i Robek.

For kommuner i Robek skal Fylkesmannen skal foreta lovlighetskontroll av budsjett og ser særlig på realismen i inntektene. 

På grunn av sein innsending av budsjettet, ble kontrollen utsatt til etter ferien og Karlsøy slapp unna ny budsjettetbehandling. Sannsynligvis på grunn av at det ville være lite hensiktsmessig når mesteparten av året var gått.

Resultatet av den den seine oversendelsen av budsjett for 2010, var at det utsatte Karlsøy kommunes innmelding i Robek og at kommunen nådde å ta opp store lån uten Fylkesmannens godkjenning. 

Fylkemannen godkjente senere i tillegg de resterende låneopptak, på tross av at dette heller ikke var gjaldt lovpålagte oppgaver. 

Man kan spekulere i om oversittelsen av innsendingfristen skyldes rot og tull, eller om det var gjort med hensikt for å utsette innmelding i Robek og for å få tatt opp lån til ønskede prosjekter. Det skal jeg ikke ta stilling til, men uansett svekker det tilliten til systemet.

I år vil bli interessant å se om Fylkemannen i Troms nok en gang godkjenner Robek-kommunen Karlsøy sitt ønske om å sette lånerekord på 12 millioner kroner. 

Særlig med tanke på realismen i et budsjettet kuttet med 9 millioner og balansert ved å utsette betaling av avdrag på tidligere lån, samt store kutt i sektorer som allerede går med underskudd. 

Karlsøy hadde i følge siste rapporter et betydelig underskudd i 2010, samt at det må tapsføres en drøy million etter et vidløftig boligprosjekt. 

Kultur og oppvekst sektoren, som årlig går med underskudd skal kuttes med 1,6 million for 2011 og ytterligere kutt for 2012 er på 2,6 mill, og det er vanskelig å se realismen i slike nedskjæringer.

Alene hjelper neppe å sende komunestyrerepresentanter på økonomikurs og håpe på at økonomistyringa da blir bedre av seg selv. Forebyggende må økonomien i kommunene i Troms følges tettere av Fylkesmannen, også før kommunene innmeldes i Robek. Dette for å unngå å havne i samme unødvendige situasjon som Karlsøy. 

En felles innsats med strengere kontroll og oppfølging av krav til innholdet i budsjettene, vil være avgjørende for å lykkes.

Særordning eller subsidier, samme greie.

Johan Petter Barlindhaug må takkes for et opplysende innlegg i Nordlys 13. januar som viser at oljeselskapene er meget fordelaktig behandlet i forhold til annen virksomhet her i landet. 

Om man kaller det subsidier eller ikke spiller mindre rolle, virkningen er den samme. Det er ikke til å misforståes. 

Særordningene fører til at det trekkes arbeidskraft, kunnskap og kapital i fra all annen virksomhet og inn til petroleum. Dette legger press på lønnsnivået i blant annet konkurranseutsatt industri, som gjerne er rekrutteringsbasen for ansatte i oljebransjen. 

Det er da ikke det minste rart at man nå til dags nesten ikke finner annet enn innleid baltisk arbeidskraft på tremåneders kontrakter i tradisjonell industri. Der hvor en skolelei norsk ungdom tidligere lett kunne finne seg en jobb.

Barlindhaug er også klar på at denne skatterefusjonsordninga gjør det særlig attraktivt å drive innen petroleumsnæring på norsk sokkel. Ordninga er lagd for tiltrekke seg oljeselskaper og aktivitet, etter utenlandske oljeselskapers ønske. 

Vi får også anta at oljeselskapenes kostnader med lobbying, reklame for seg selv, informasjonsarbeidere og "samfunnskontakt" også inngår i særordninga. 

Man kan kalle det hva man vil, men petroleumsnæringa får særbehandling på alle vis.  

Kongekrabben skaper problemer for Fiskarlaget.

Kongekrabben skaper hodebry for både fiskere og forvaltning. Problemene har nå fått en ny dimensjon. 

Fiskarlaget Nord ved Ivar Sagen uttrykker i fiskeribladet bekymring for at måten kongekrabbben forvaltes på, fører til at det blir attraktivt å ha sjark under 11 meter på Østfinnmarka. 

Det som de fleste på oppfatter som positivt for den flåtegruppen som kom absolutt dårligst ut av siste struktureringsrunde, blir altså ikke sett på med blide øyne av Fiskarlaget Nord.

 Har noen noengang vært i tvil om at Fiskarlaget alltid favoriserte de store, så må nå enhver tvil være fjernet. 

For Fiskarlagets ser det ut til at det er et grunnleggende prinsipp (uskrevet, men dog et prinsipp) at de store alltid skal begunstiges på bekostning av de mindre, og skulle noe annet skje så må mottiltak raskt på plass.

Høyrefella

Det er nok som musikk i høyresidas ører når NHO nå har vært i Operaen for å synge ut. Der bekymrer de seg blant annet for at det er mer "lønnsomt" å gå på trygd enn å jobbe. Om det skyldes at lønningene er for lave, eller trygda for høy, sies det ikke noe om. Uansett, arbeidsgiverne klager altså på at det i fremtida ikke blir folk nok i arbeid, og at velferdsstaten er hovedårsaken.

Her er imidlertid noen øvelser NHO selv kan iverksette for å flere i arbeid, istedet for å drive å rope på "han stat".

• Øke lønningene i lavtlønnsyrker slik at det blir "lønnsomt" å arbeide, samtidig vil skatteinngangen øke - altså bake kaka større.
• Opprette programmer som medlemsbedriftene kan følge for å få flere inn fra "utenforskapet" slik at bedriftene kan ansette flere (av de som de egentlig ikke vil ansette).
• Motarbeide sosial dumping og særlig den utstrakte bruken av innleide "vikarer" som presser lønningene nedover og gjør arbeidsplasser utilgjengelige for ungdom som ikke finner seg til rette på skolebenken.

Forslagene kan finansieres med at investorene (også staten) senker sine avkastningskarv, dvs at overskudd kanalisere tilbake i bedriftene og ikke til aksjonærutbytte. Oppgaven kan også overlates til "han stat" og finansieres gjennom høyere beskatting på utbytte. Det kan være en god løsning da utbytte etter lovens bokstav er "vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær" altså ikke et resultat av arbeid. Dette vil også kunne dempe aksjekursene og det vil bli mindre attraktivt å sitte på ræva hjemme å spekulere i aksjehandel og straks mer attraktivt å arbeide.

Det er med andre ord ingen grunn til å gå i Høyrefella og tro at ethvert problem, reelt eller ikke, kan løses med å fjerne velferdsordninger, gi aksjeeiere og investorer skattelettelser eller la et såkalt marked ordne opp.