Johan Petter Barlindhaug må takkes for et opplysende innlegg i Nordlys 13. januar som viser at oljeselskapene er meget fordelaktig behandlet i forhold til annen virksomhet her i landet.
Om man kaller det subsidier eller ikke spiller mindre rolle, virkningen er den samme. Det er ikke til å misforståes.
Særordningene fører til at det trekkes arbeidskraft, kunnskap og kapital i fra all annen virksomhet og inn til petroleum. Dette legger press på lønnsnivået i blant annet konkurranseutsatt industri, som gjerne er rekrutteringsbasen for ansatte i oljebransjen.
Det er da ikke det minste rart at man nå til dags nesten ikke finner annet enn innleid baltisk arbeidskraft på tremåneders kontrakter i tradisjonell industri. Der hvor en skolelei norsk ungdom tidligere lett kunne finne seg en jobb.
Barlindhaug er også klar på at denne skatterefusjonsordninga gjør det særlig attraktivt å drive innen petroleumsnæring på norsk sokkel. Ordninga er lagd for tiltrekke seg oljeselskaper og aktivitet, etter utenlandske oljeselskapers ønske.
Vi får også anta at oljeselskapenes kostnader med lobbying, reklame for seg selv, informasjonsarbeidere og "samfunnskontakt" også inngår i særordninga.
Man kan kalle det hva man vil, men petroleumsnæringa får særbehandling på alle vis.
Innlegg
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar