Ufrivillig handyman

Å få reparert ting med feil e nåkka eg liker. Det er miljøvennlig på flere måter, man begrenser søppelproblemet og ressursene som ville gått med til å produsere nytt kan brukes til noe annet. Dessuten vil reparasjoner gi større lokale ringvirkninger i form av sysselsetting enn hva et kjøp/salg vil gjøre.

Når garantien og reklamasjonsretten på nyttige og nødvendige ting i hjemmet begynner å få ut på dato, da kan man være brennsikker på at også feilene dukker opp. Vaskemaskiner er ikke unntatt fra denne regelen.

No e det sånn, at når man bor på landet, så må man jo prøve å berge seg som best man kan når man får feil med nåkka. Det koster både tid å penger å reise til byen, og få reparert nåkka og da er man bare nødt å bli handyman, altså mao. en ufrivillig handyman.


Ti trinn for den ufrivillige handyman.

Første trinn i prosessen er å krangle litt på kjerringa, og påstå at ho må ha gjort nåkka feil. Sånn er det selvfølgelig ikkje, og det innrømmer man først etter å ha drukket kaffe og tenkt over saken (ting som brukes, slites og blir etterhvert utslitt, jaja, sånn e det vel bare).

Neste trinn er å begynne å granske på ka som kan være feil. Maskinen stopper før den er skikkelig starta og lyset før dørlåset kommer på. Javel, da må det vel være dørbryteren (skal tru om det er mykje arbeid å skifte den, har jo allerede skifta magnetbryteren til vanninntaket to ganger, så det kan vel ikkje være umulig, og det e jo bare menneska som har laga det her, og eg e jo et menneske (sjøl om kjerringa meinte nåkka anna i sta då ho blei beskyldt for å ha ødelagt vaskemaskinen med hårnåler, spiker og bh-spiler og sånnt) så når man e et menneske så skal man da kunne klare å reparere det her).

Tredje steg for den ufrivillige handyman, er å ringe naboer, slekt og venner og sånne som man vet kan fikse ting. Bare for å få bekreftet sine egne mistanker om ka som e feil. Jada, sier de alle. Det er nok dørbryteren. Det er den det bruker å være, nesten 100% sikkert.

Fjerde trinn, det e å hive seg i skruinga. Ta laus lokk og kikke ned i maskinen og tru at man skjønner nåkka (det må no gå an å koble seg forbi den dørbryteren, ledningene går sånn og sånn og så hvis eg gjør sånn, så må det vel være mulig, ja).

Femte. Kjøre ombord i sjarken å hente måleapparatet sånn at man kan måle kor det går strøm når man setter igang maskinen og når man stenger og når man åpner og lukker døra. Sånn måling er vanlig å holde på med til man sprenger sikringa i måleapparatet. Og sikring til å bytte har man selvfølgelig ikkje, så da er det gjort uten at man har blitt noe sluere av den grunn (godt sikringa gikk, eller så hadde man brukt enda mer tid på å måle noe man ikkje forstår)

Sjette. Ringe en som har fløtta tel byen for mange år sia og jobba med service på vaskemaskiner (koffør gjorde eg ikkje det med en gang). Han forteller at det skal gå greit å koble seg rundt bryteren, men for sikkerhets skyld kan eg ringe en annen. Har bare jobba med Bosch og Miele så e ikkje heilt sikker på om det er likens på Whirlpool.

Sjuende. Gjennombruddet er nært. Ringer Eilertsen på tlf 77672805. Det er ikke dørbryteren får eg opplyst, på de der maskinene så har Eilertsen visstnok aldri vært med på å skifte dørbrytere. Alt annet blir slitt ut før den. Får videre fortalt at det som regel er to hovedfeil på disse maskinene. Enten er det at børstene på motoren er utslitt eller at loddingene på kretskortet har begynt å slå sprekker. Begge deler er relativt enkelt å ordne og koster heller ikke skjorta. Ja, og lyset for dørbryteren, det lyser uansett hvilken feil man får (ai-ai-ai, hadde eg visst om den her mannen så hadde eg ringt han med en gang, håper eg ikkje har ødelagt nåkka med mine forsøk på å skru laus dørbryter og manipuleringer med strømmen for å koble den ut).

Åttende. Få lempet maskinen inn i bilen (virkelig godt at vi ikkje hadde råd å kjøpe en Miele i si tid, dem veier ca 20 kg mer) og kjøre til byen men den. Levere hos Eilertsen sånn i halv-ti-ti-tida, be om å få den ferdig i løpet av dagen sia vi har både lang vei og ferger som gjør reisa inn til byen lang og kronglete. Joda, det skal nok gå, får eg til svar.

Ni. Maskinen ferdig allerede klokka halv-ett. Du verden. Det tok kortere tid å reparere maskinen, enn ka eg brukte på å krangle på fruen og konstatere at det virkelig var feil med maskinen. Gitt for pengan, 990 kroner kosta det.

Ti. Sette på en vaskemaskin med klea for å se om den no fungere som den skal. Og det gjør den – forresten utrolig kor mykje rødfarge det kan være i ei bitte lita rød truse som sniker seg med i kvitvasken.


Så, konklusjonen, eller moralen i historien er:
Du trenger ikke bli en ufrivillig handyman. Har du en Whirlpool vaskemaskin og får feil med den etter at alt av garantier er gått ut kan du ringe A.J.EILERTSEN EL.SERVICE på tlf 77672805.

Her fikk eg vår maskin reparert, fikk fortalt at det som regel er to hovedfeil på disse maskinene, og det er at børstene på motoren er utslitt eller at loddingene på kretskortet har begynt å slå sprekker. Begge deler er relativt enkelt å ordne og koster heller ikke skjorta. At lyset for dørbryteren lyser, markerer alle slags feil – dørbryteren på disse maskinene er neste uslitelige.

Nok en trojansk hest.

Frode Nilsen sitt Mars-landingsinnlegg i Nordlys lørdag 12. juni presenterer et besnærende scenario for utvinning av oljen utenfor Lofoten. Nilsen hevder at det ikke vil bli arealkonflikter på havet ved et slikt opplegg.

Det er ikke helt etterrettelig, da seismikkskyting i aller høyeste grad fører til arealkonflikter, og før utvinning i fjellhaller kan starte får vi anta at det må utføres prøveboringer med den konflikt og risiko det innebærer.

Ønsket om ilandføring og arbeidsplasser fra kystbefolkninga sin side, fører til at oljeselskapene og myndighetene kommer med løfter og lovnader som ikke er annet enn trojanske hester.

En feilslått fiskeripolitikk har ført kystkommuner ut i nedgangstider og desillusjonerte ordførere kan egentlig ikke annet enn å tro på de lovnader (trojanerne) myndighetene serverer og setter derfor døra på gløtt. Disse er svært nyttige for oljelobbyen som står klar for å rykke inn med sine styrker.

Vi bor her i nord nær mange rike ressurser og bure leve svært godt. Vi må derfor spørre oss selv om hvorfor vi tror vi skal få så mye mer igjen av oljen enn av fisken.

Tar vi fisken som eksempel, så er det jo politikken som ligger til grunn for ressursfordelingen, som er årsaken til at stadig mer fisk fryses til havs og bearbeides utenlands, slik at kystens befolkning har mindre igjen enn noen sinne.

Dette på tross av at bestandene er historisk gode og ressursen svært tilgjengelig. Selve hovedargumentet i denne fordelingspolitikken er at det er nødvendig for lønnsomhet og rekruttering som vi ikke merker noe til. Er det denne type lønnsomhet vi trenger?

Samme argumentasjon brukes av oljelobbyen for å få ordførere med på laget. Trenger vi virkelig mer av samme politikk?

Vil bare minne om Goliat gav NordNorge 0,36% av anbudene og at Olje- og Energiminister Terje Riis Johansen gav uttrykk for å være svært fornøyd med det. Folk flest skjønner jo hva vi har i vente når 0,36% blir ansett som bra.

Frode Nilsen avgir også et par spark til SV og den politiske venstresiden. Det er noe man er blitt vant til, men for ordens skyld så vil jeg avkrefte at SV noengang har hevdet at man kan overleve på sykkelturisme. Skulle det være en SV'er som har hevdet dette, ber jeg Nilsen sporenstreks sende vedkommende til meg så skal jeg personlig gi en skolering i næringspolitikk.

At det er den politiske venstresida som yter mest motstand mot oljeutvinning i LoVeSe er velkjent, men at motstanden blant kystbefolkninga generelt også er stor, er noe oljelobbyen forsøker å holde skjult.

Oljelobbyen forsøker å fortelle oss at motstanden er et søringsfenomen. Det er heller motsatt. Ideen om oljeboring i Lofoten er kommet sørfra og de sterke oljemiljøene i sør er selve drivkraften i prosessen.

Rogaland Høyre hadde for eksempel åpning av LoVeSe på sitt program til siste valg. Det var neppe for å trekke stemmer i Lofoten!

Og jeg vil minne om at i oljenæringas informasjonsavdelinger er det så skamløst høye lønninger, at der drikker de finere og mer sprudlende saker enn Caffe-latte.

Leonard Nilsen & sønner AS er meg bekjent å være verdens beste tunneldrivere og her i nord kan vi være stolte av å ha en slik bedrift. Frode Nilsen etterspør store prosjekter i nord og det kan jeg stille meg bak.

SV ønsker også store utbygginger i nord og NordNorgebanen er et slikt prosjekt. Dette vil være en skikkelig satsing som vil gagne landsdelen og vil gi nødvendig infrastruktur for produserende næringsliv i generasjoner fremover.

En jernbaneutbygging ville i aller høyeste grad også være interessant for Leonard Nilsen & Sønner. Så, Frode Nilsen.

Dere har kunnskapen og teknologien, og jeg utfordrer dere heller til å øve press på Stoltenberg for å få fortgang i prosessen med oppstart av jernbaneutbygginga i nord, i stedet for å servere nok en trojansk hest til befolkninga i slitne kystkommuner.