Siste juridiske flaskehals.

Mange undres vel hvorfor oljemotstanderne går i mot en konsekvensutredning av Lofoten, Vesterålen og Senja. Konsekvensutredning høres både kunnskapssøkende, klargjørende og trygt ut. Ren refleks skulle tilsi at det er et godt tiltak.

Kunnskapen en slik utredning vil gi er imidlertid bare en av egenskapene ved den. Denne kunnskapen er forsåvidt kjent, og kan samles, kompletteres og utredes på annet vis.

En annen egenskap ved en utredning som ikke nevnes av oljeforkjemperne, er at en konsekvensutredning etter petroleumsloven som det her er snakk om, er den siste juridiske flaskehalsen for åpning av oljefeltene i nord.

Det vil si at uansett hva en utredning konkluderer med, så vil det ikke være til hinder for åpning av oljeutvinning.

Igangsettes konsekvensutredningen kan man konkludere på samme måte som en jublende fylkesrådsleder i Nordland, Odd Eriksen «Det blir oljeutvinning i Lofoten» etter at Ap's landmøte 2009 gikk inn for å avvente forvaltningsplan før de tar stilling til saken.

Det er altså selve konsekvensutredningen og ikke konklusjonene i den, som oljeforkjemperne trenger.

Derfor vil jeg oppfordre «tvilerne» i oljesaken til å ta stilling mot en konsekvensutredning. Nødvendig kunnskap kan innhentes uten å sette døra vid åpen.

Sier man ja til en konsekvensutredning, så sier man også ja til å fjerne det siste juridiske hinder for åpning av oljeutvinning i nord.

Nyutdannet - Kom og bli kvitt studielånet!

Nå skal virkemiddelordninga for Nord-Troms og Finnmark feire 25 års jubileum. Festen i Alta med ordførere og rådmenn og ministre og sekretærer betyr lite og ingenting for meg.

Det er selve ordninga som betyr mye for meg.

Personlig nyter jeg godt av ordningen ved mindre skatt og ettergivelse på studielånet. Dette er en del av ordningen som virker målrettet. Dette er beløp som kommunene ikke «tuller bort» for deg.

For ettergivelsen på studielånet er noe som virkelig merkes. Hver år, så lenge jeg bor og jobber her, så får jeg ettergitt 25.000 kroner på mitt studielån.
Dette tilsvare en lønn på ca 40.000 kroner hvis jeg jobbet andre steder.

Terminbeløpet på studielån mitt falt nå etter behandling og innvilgelse av søknaden om ettergivelse, fra 7301 kroner til 730 kroner, hvilket tilsvarer 2200 kroner mindre i faste månedlige utgifter.

På de 10 årene siden jeg var ferdig utdannet Fiskerikandidat har jeg fått ettergitt 216.000 kroner gjennom denne ordningen (16.500 fra 2000-2003). Man kan da ikke si annet enn at ordningen er veldig god.

For å markedsføre virkemiddelkommunene ovenfor folk med høyere utdannelse, så er dette noe som ikke kan gjentas for ofte:
25.000 årlig - 100.000 på fire år.

Forsøk å finne enklere måter å spare 100.000 kroner på fire år.

Ettergivelse på studielånet er ei av de ordningen som virkelig har betydning for folks personlige økonomi.

Som nyutdannet med stort studielån og på tur ut i jobb, er det å bosette seg i en kommune innenfor virkemiddelordningen en svært lønnsom mulighet alle burde vurdere.

Så, velkommen til alle som har vært i byen å kostet på hauet!

Latskap, igjen!

Jeg blir mektig provosert når det nok en gang blir påstått at nordlendinger generelt og finnmarkinger spesielt er late.

Jan Vea peker i sin bok på at forskjellig kulturer grunnet ulikt ressursgrunnlag gir ulikt handlingsmønster. Oppsummert at finnmarkingenes jevne og rike tilgang på ressurser gjorde folk makelige og lite omstillingsdyktige, mens vestlendingene som levde i konstant krise med omstillinger ble flittigere.

For å underbygge dette vises det til hvordan samfunnene reagerte ulikt på resurskriser, sånn som i 1990 da torskefiskeriene ble forhindret og folk her nord «ropte» på staten.

Ettertiden har vist at det ikke var fiskeriene som sviktet, men forvaltninga. Tilgjengeligheten på torsk var svært god, men det var ikke lov å fiske den. Avskjært fra å drive sin næring satt folk på land i torskeavhengige samfunn, og visste at havfiskeflåten låg ute i havet og tok store fangster.

Å bruke dette som grunnlag for å antyde at folk er late blir helt feil. At man da også «ropte» på staten, som forårsaket krisa er vel heller ikke merkelig.

Veas konklusjon om manglende evne til omstilling må også motsies. Det kan hverken skyldes latskap eller manglende evne til omstilling at folk har flyttet sørover og til Sverige og til hvorsomhelst for å finne jobb.

Å bryte opp fra sitt hjem og flytte med familien kan ikke være annet enn en stor omstilling. Siden 1950-tallet har tusener på tusener av nordlendinger gått inn i de store industrivirksomhetene både på østlandet og på vestlandet. Senere, og nettopp på begynnelsen av 90-tallet, drev den samme påståtte latskapen og manglende omstillingsevnen en ny bølge folk til Sverige hvor de tok jobb som buss- og taxisjåfører, i bilindustrien og på Abba i kaviarproduksjon.

Den siste litt større omstillingsprosess fant sted under de store byggeprosjektene på Østlandet med hovedflyplass på Gardermoen og Operaen som trakk mye god arbeidskraft ut av landsdelen.

Mye kan sies om folk nordfra, og vi har våre særegenheter, men at vi er late og lite omstillingsdyktige, det syns jeg ikke at vi uten videre kan godta.