Sjøstøvelretorikk mot samfunnsdebatt

Torbjørn Trondsen gjorde nok en gang den kardinalsynd å tråkke fiskernæringas adelsmenn på tærne. Når så Trondsen i tillegg bruker eksempler fra tillitsmennenes egne virksomheter for å illustrere sitt poeng, ber han om bråk. Det er ikke de tillitsvalgtes mulighet til å la sin virksomhet fortsette mens de er opptatt med politiske og organisatoriske verv som gjør norsk fiskeripolitikk til en fiasko for kystsamfunnene og en suksess for fiskebåtrederne.

Trondsen får et brutalt svar på tiltale i form av karakteristikker av både mann og mening, og profesjon ikke minst, siden Trondsen er professor med doktorgrad i fiskerifag. Har man ikke sjøvatn på støvlene, vært vest i kanten, på Banan eller ved Hopen og er fartøyeier, så er man jo ikke meningsberettiget i fiskerpolitisk sammenheng (det burde en professor ha fått med seg). Fisker , fiskarlagsmann og fylkesråd i Troms, Knut Werner Hansen og leder i Norges Fiskarlag, Reidar Nilsen fremfører en formidabel forestilling i sjøstøvelretorikk i sitt svar til Trondsen. De diskuterer ikke fiskeri- eller kystpolitikk - de diskuterer Trondsen og seg og hvem som er berettiget å mene noe når det kommer til fiskeripolitikk. Reidar Nilsen er så tydelig på dette da han avviser å diskutere fiskeripolitikk med Trondsen.

Det er på høy tid å gi plass til flere enn Fiskarlaget i fiskeripolitikken. Fiskerlaget har alt for lenge alene fått definere hva som er bra for en samlet norsk fiskerinæring. Tradisjonelt var Fiskarlaget Arbeiderpartiets redskap for å bedre fiskernes og kystbefolkningas kår, samt å utvikle og industrialisere fiskeriene. Nå ser det imidlertid ut som om Arbeiderpartiet er blitt Fiskarlagets redskap for å samle ressursene på færrest mulig hender.

Dette kan ikke fortsette. Vi trenger en politikk som sørger for at fisken kommer på land, og det i en tilstand som gjør at den skaper arbeid og aktivitet. Selve grunnlaget for bosetning langs kysten her blir ført frosset forbi nesen på befolkninga, og nå har den større kystflåten også begynt å montere fryseri i fullt monn. Fisk sendes fortest mulig til Kina for filetering og injiseringa av vann og fosfat før den returneres til konkurranse med våre egne produkter. Jeg tror ikke det er sånn vi vil ha det?

LU-fisk og innstillingen har naturligvis skapt harme hos Fiskarlaget. LU-fisk svekker Fiskarlagets posisjon som toneangivende i norsk fiskerpolitikk, og bringer på banen nordnorske politikere som uten å la Fiskarlaget sette begrensingene, kan uttrykke selvstendige analyser om samfunnsutviklinga og definere mål på hvordan fisken som ressurs kan brukes til vårt felles beste.

Derfor er LU-fisk sitt grundige arbeid viktig og deres sin innstilling til ny politikk forfriskende. Den har Nordnorge og kystsamfunnene som utgangspunkt og ser på virkningen av ulike tiltak uten å ta ensidige hensyn til fiskebåtrederne. Dette er poenger som overdøves når «tusener av støvler tramper i takt» for de få og priviligerte sine interesser.