Servilt og underdanig ledersjikt?

Det er liten grunn å være overrasket over avsløringene om at amerikanerne driver overvåkning av norske borgere i Norge med hjelp av tidligere politifolk. Det fins nok en god gammel tradisjon for dette siden den kalde krigens dager.

Høyresida, som ellers lukter blod med dem minste anledning, har vært meget behersket i sin kritikk av justisministeren.
Det er forsåvidt et dårlig tegn, men det er lett å skjønne at selv høyresida har vanskelig med å kritisere en aktivitet de liker, sjøl om de kan gi justisministere en skikkelig kilevink. (Kanskje er egentlig høyresiden oppriktig mere opptatt av viktigere ting sånn som gudmorgaver, afganske tepper og armband).

Personlig tror jeg det er for mange i maktens korridorer som syns denne spionasjen er ok, til at det blir reaksjoner mot amerikanerne. Det er for mange som syns det er greit å være underlagt USA gjennom NATO (og forsåvidt også EU gjennom EØS).

Hensynet til disse imperiene er viktigere enn hensynet til egen befolking.

Mange ganger har jeg tenkt, at man trenger ikke uvenner når man har sånne venner.

Derfor er det viktig at pressen fortsetter sitt arbeid og holder saken varm og aktuell, sånn at folk flest får vite hva som skjer.

USA har altså trekt oss med i krigen i Afghanistan, fått havner og flyplasser omgjort til terrorsoner og sperret av, og nå spionerer de på oss - attpåtil med våre egne folk.

EU trykker oss jevnlig ned med regelverk og direktiver som de selv ikke klarer å etterleve.

Midt oppi dette sitter ei stasforvaltning som smilende tar i mot ordre og sørger for å få den utført til perfeksjon.

Er det rart at folk i mange tilfeller mister trua på stat og regjering?