Brev til Fiskeri- og kystminister Lisbeth Berg-Hansen

Tiltak for den torskeavhengige flåten.

Jeg vil med dette brev herved be om og oppfordre statsråd Lisbeth Berg-Hansen ta initiativ til, forberede og iverksette tiltak som kan avhjelpe de problemene som den torskeavhengige flåten nå møter. Tiltaket jeg etterspør er avdragsfrie likviditetslån som kan sørge for at blant annet torskeavhengige enbåts familierederier (Aksjeselskaper, partsrederier, personlig næringsdrivende) klarer sine forpliktelser. Tiltaket må også kunne dekke mannskap på disse fartøyer slik at disse skal kunne slippe å oppta dyre forbrukslån for å klare sine forpliktelser.

Mange fikk fjoråret ødelagt av leveringsvansker og i året som kommer må man anta at en halvering av råfiskprisen og hovedinntekt vil forsterke eventuelle vansker for de som er rammet. Tiltak vil være nødvendig for å begrense antallet konkurser. Konkurser i denne flåtegruppen vil også kunne ta med seg både hus og hjem i fallet og konsekvensene for både familier og torskeavhengige kystsamfunn vil bli svært store.

Problemene i torskesektoren er velkjent og trenger vel ingen ytterligere utdyping. I fjor ble det stilt 250 millioner til krisetiltak for den torskeavhengige industrien. Etter som jeg forstår så er lite av disse midlene er tatt i bruk. Årsaken kan nok diskuteres og flere sammenhengende faktorer er nevnt i den forbindelse, men min kjennskap til saken er meget begrenset så det må jeg la ligge.

Det jeg imidlertid kjenner meget godt til, er den torskeavhengige flåten. Det er denne flåten som tilslutt må ta regninga, bære kostnadene med markedsproblemer, kronekursen og endel andre faktorer man ikke rår over. Slik har det alltid vært. Var det krig i Europa med blokader og handelshindringer så sultet fiskerbefolkningen. Nå er det ikke akkurat sulten som truer, men det som er i ferd med å skje i de torskavhengige samfunnene har tydelige paralleller.

Torskeflåten
Den torskeavhengige flåten består etter mitt syn av mindre fartøyer (under 21 meter) som har torskefisket som hovedinntekskilde. Torskefisket for denne flåten foregår over en relativt begrenset periode (januar- mai) og med høy intensivitet. Det gjelder å stå på for å berge året.

Det er nå grunnlaget for årets inntekt legges. Hovedinntekta skal tjenes. Blir det langvarig uvær, eller at man får feil ombord og må ligge på land av den grunn, så går dagene og mulighetene for å ta kvota og bevege seg over i neste fiskeri går tapt.

Når vinteren med torskefisket som årets hovedinntektskilde er over, drives det langt mer marginale fiskerier. Hvis det noensteds fins ei oppfatting av at torskeavhengige fartøyer kun fisker etter torsk, så må dette korrigeres – torsken er hovedinntekta andre fiskerier er et supplement.

Situasjonsbeskrivelse
Fjoråret, 2009 ble for mange ødelagt av kjøpestopp og leveringsvansker. I år har råfiskprisene falt slik at de ligger på et nivå som er mellom 44 og 49 prosent av 2007/2008 (beregnet av egne sedler). To år på rappen med med sterkt reduserte inntekter vil være vanskelig for mange, og direkte katastrofalt for noen.

De faste kostnadene til lån og forsikring er de samme, samt at kostnadene til andre innsatsfaktorer, de faste variabler, heller ikke er blitt mindre. Samtidig vet vi at i årene (2003 - 2008) med kondemnering, driftsordning og strukturering i sikte, så økte mange gjelda både med å invester i nybygg og i strukturkvoter.

Endel i gruppa under 10 meter satset på en kondemneringsgevinst som forduftet med at antallet fartøyer i gruppa ble fordoblet, og endel i gruppa over 10 kjøpte og strukturerte inn kvoter som de nå må fiskes til en råfiskpris hverken fiskere eller bankdirektører kunne forutse.

Det at investeringer har funnet sted blir av noen fremholdt som en årsak til problemene, og at fiskerne kun har seg selv å takke. Til det må man svare at de som har investert har gjort det i tråd med myndighetenes rammer og regjeringens politikk. På sett og vis kan man hevde at de har realisert regjeringens politiske mål, og sitter nå igjen med ei regning som kan bli vanskelig å betale. Når så fjoråret gikk på et vis, så vil problemene i den torskeavhengige flåte melde seg i år.

I den torskeavhengige flåten er er det ikke mange investeringsrederier med fremmed kapital som forventer en avkastning. Her er i all hovedsak det man trygt kan kalle familiebedrifter og levebrødsforetak hvor bedriftens/rederiets og hjemmets økonomi henger sterkt sammen.

Dette er virkelig realøkonomi i rette forstand. Likvide midler vandrer mellom fartøyøkonomien og husholdningsøkonomien og sørger for en dynamikk og balanse. I gode tider er dette en stor fordel ved at man alltid har midler til rådighet. I dårlige tider, mens man venter på bedre dager, er det en absolutt trussel mot både fartøy- og husholdningsøkonomi ved at det kan oppstå en ubalanse som vanskelig lar seg rette opp. Så når den torskeavhengige flåten sliter, så sliter også de torskeavhengige husholdningene, og så videre de torskeavhengige samfunnene.

Fjorårets løsningsforslag fra regjeringshold
Når problemene i flåteleddet ble tatt opp i fjor, ble det av daværende fiskeri- og kystminister Helga Pedersen ble pekt på at det er alternativer til torsk, sånn som hyse og sei.

Det er forsåvidt riktig, men meg bekjent benytter allerede de fleste seg av disse alternativene. Sesongene på de ulike fiskeslagene er sammenfaller heller ikke, slik at det i praksis ikke er snakk om alternativer, men ulike sesonger.

Naturen er nå også engang innrettet slik at man ikke bare kan velge hva man skal fiske, man må fiske den fisken som kommer, som er her og som et er sesong for. (Man kan ikke forlate torskefiske på kysten av Troms i januar-april for å dra på fløythysefiske på Finnmarka når hysa ikke kommer før i juni-august, eller omvendt).
Det er med andre ord lite hjelp i oppfordringa om å ta fatt på alternativer.

Appell
Jeg håper og ber om at statsråden tar fatt på arbeidet med å legge til rette ei ordning som kan skjerme den torskeavhengige flåten og kystsamfunnene for det verste av de problemer som kan se ut for å møte oss i månedene som kommer.

Sjøl lever og bor jeg i Torsvåg i Karlsøy kommune i Troms. Torsvåg er landets største sjarkhavn, og Karlsøy landets største sjarkkommune. Jeg er torskeavhengig fisker med eget fartøy, i et torsekavhengig samfunn. Her er flere som har investert i både fartøyer og kvoter, og som ser mørkt på situasjonen. Dette er ikke spesielt for vår havn eller kommune, det gjelder mange steder.

Statsråden har mulighetene og midlene – ta dem i bruk nå som det trengs.