SV's store lille problem.

Statsviter og skribent Bente Aasjord har gjort seg refleksjoner om hvorfor SV tapte så det suste i årets valg. Et valg SV etter oljemotstanden å dømme burde gjort det svært bra, og særlig i nord. Men sånn gikk det ikke. Det Aasjord beskriver er etter min meining SV's store lille problem - det å tenke for vidløftig og stort sånn at folk tilslutt ikke kjenner problemstillingene igjen. Aasjord skriver "Måten SV kommuniserer LoVe-saken på treffer i Oslo, men ikke i nord"

Her nordaførr så er ikke folk oljemotstandere på generelt grunnlag. Motstanden mot oljeaktiviteten i Lofoten, Vesterålen og Senja er i hovedsak tufta på at det ikke er plass til både fiskeri og oljeaktivitet (eller vindmøller for den saks skyld) pluss at oljeaktivitet innebærer økt risiko for å skade og ødelegge kysten og fiskebestandene. Som en bonus i motstanden kan man også slenge på klimaproblematikken.

Skal SV fronte oljemotstanden med "varig vern" av havområder vil vi nok skremme mange nordnorske velgere bort fra SV. SV skulle kanskje heller kommunisert ut at dette området skal sikres "varig bruk til fiskeri". Bruk har langt mer positiv klang enn vern. Særlig i en landsdel hvor man i all hovedsak lever av å ta i bruk og ha i bruk. (Alt fra man er små unga så tenker man at: Ka kan den brukes tel?)

Svein Johansen fra Tennskjær har i samme Fiskeriblad et innlegg rettet mot situasjonen i kystsamfunn som har tapt stort på den fiskeripolitikk (eller mangel på fiskeripolitikk -min kommentar) som er ført, og konkluderer med at miljøpartiene ikke hadde noe annet å tilby enn "nei til olje" - og at det er lite å vinne et valg på. Noe som selvfølgelig er en kurant analyse det også.

De 5000 nye grønne arbeidsplassene i Nord-Norge som SV bød på slo heller ikke an hos folk. Dette ble for vidløftig og valgfleskaktig til at folk bet seg noe større merke i det. I media kom det ikke fram hvordan dette skulle gjøres. Folk har heller ikke har sammenligningsgrunnlag som kan sansynliggjøre en eventuell gjennomføring av 5000 nye grønne arbeidsplasser. SV fikk nok noen hevede øyenbryn for dette, men neppe noe nye velgere.

(Sansynligvis hadde Helga Pedersen større suksess med sine løfter om 10 fiskekvoter i året (i 3 eller 5 år framover) til rekruttering av unge fiskere, selv om hun for et par år siden med innføringa av strukturering sørget for færre tilgjengelige kvoter. Paradoksalt nok var dette også for å sørge for rekruttering av unge fiskere).

Skal vi i SV ha noe å by folk her nordpå, så må vi etter min mening bli litt mer praktisk anlagt. Vi må for all del ikke glemme de store visjonene, men for å nå disse langsiktige målene så må vi ta veien gjennom gjennomførbare tiltak og lettforståelig argumentasjon om ting som folk forstår og som har har betydning i hverdagen.

Til dette har jeg en oppfordring til alle SV'ere, både i nord og i sør, og det er at når man ser en fisk, et fjell, et jorde, en dyr, et hav eller hva som helst, så må den første tanken være: Ka kan den brukes tel? (fritt oversatt: hva kan den brukes til?).

Det vil være en øvelse i næringspolitikk. Først forsøke å se mulighetene fordi begrensningene stort sett vil komme av seg selv.

Fagorganisering, din beste forsikring.

Det kommer stadig telefoner og tilbud om forsikringer av forskjellig slag. Har du f.eks et kredittkort, så vær sikker på at det snart ringer en selger som vil du skal forsikre gjelda. Småelektronikk man kjøper kan også forsikres mot et lite månedsbeløp.

Rådgivere på hverdagsøkonomi (Din Side, Dine Penger) råder oss imidlertid til kun å forsikre det man ikke har råd å miste.

Jobben er noe de aller fleste ikke har råd å miste. Det å være i trygg jobb over flere år kan ført til at arbeidsfolk har meldt seg ut av fagorganisasjonen. Lavt konfliktnivå og gode tider gjør at det er vanskelig å se nytten av organisering. Det kan straffe seg.

Situasjonen har nå snudd, sånn over natta. Nå i nedgangstider vil mange bedrifter gjennomføre ekstra innsparingstiltak. Enkelte sjefer vil kunne benytte muligheten til å si opp medarbeidere de ikke liker eller er misfornøyd med, uten at dette i og for seg er god nok grunn for oppsigelse.

Det hender også at ansatte som i mange år har vært i trygg jobb i velrenommerte organisasjoner blir presset til å si opp.

Nå er det slik at alle arbeidstagere har samme rettigheter og vern mot oppsigelse. Men slikt går ikke av seg selv. Er du ikke organisert, må du i mange tilfeller leie inn advokat for å hevde din rett. Det er både dyrt og tungvindt.

Er du derimot organisert, så hevder fagforeninga din rett, og det med folk som er spesielt satt på oppgaven.

SV er opptatt av at folk får sin rett uten å måtte hyre inn dyre advokater. Derfor vil vi hevde at fagorganisering er din beste forsikring. Husk nå bare å tegne forsikring, før du virkelig trenger den.

Maten e go!

Valget gikk dårlig for SV.
Senga vi kjøpte hadde en feil.
Eg våkna en nattmårra og hørte vinterlyda, nordvest og sjødrag.
Egne lina e heller ikkje det artigaste i verden.
Hyseprisan e dårlige.

Men, maten e go!

Takk Heidi

IKKE SELG NORGE

Høyresida har prinsipielle motforestillinger om at vårt eget land Norge eier og har kontroll over våre egne norske ressurser. Konsekvensen av privatisering er at Norge og nordmenn ikke har noen gevinst av å være rik på ressurser.

Høyresida er tydelige på at de vil selge ut Norges eierandeler i blant annet StatoilHydro. De vil også børsnotere og selge ut «arvesølvet» vannkraften gjennom Statkraft.

Når ressursene og retten til å utnytte ressursen blir privatisert, så har man heller ingen garantier for at eieren hører til her i landet. I stede for norske investorer og småsparere i aksjefond, er det like sannsynlig og kanskje mer sannsynlig at kinesiske investeringsfond (like store som vårt oljefond) eller amerikanske pensjonsfond er de nye hovedaksjonærene. Er det det folk ønsker?

SV vil at Norge skal ha kontroll over norske ressurser slik at de gir avkastning til landet Norge og nordmenn og ikke til børsspekulanter, utenlandske investorer og kinesiske og amerikanske pensjons- og investeringsfond.

For å beholde norske verdier på norske hender, stem SV.

VERDIVALG 2009-2013

Årets valg er et verdivalg. Det er et valg mellom fellesskapsløsninger og privatisering. I en felleskapsløsning bidrar alle med litt. Det er billig og bra. Ingen tar ut ekstra fortjeneste, eller bonuser og opsjoner, slik det gjøres i private helseforetak og internasjonale helsekonsern.

Ser vi over til Sverige så melker internasjonale legefirma staten der for enorme summer gjennom samme refusjonsordning som Frp ønsker å innføre her i landet. Helsa til «søta bror» er ikke blitt noe bedre av den grunn.

Vi må ikke glemme at velferdsstaten ble bygd opp mens Norge var et utfattig land, og løsningene som ble valgt ble valgt fordi de var både praktisk og økonomisk effektive og kunne dekke flest mulig av Norges befolkning. Skal disse løsningene, som våre besteforeldre valgte og bygde, rives ned og oppgavene gis til tilfeldig private firma?

Ved privatisering må noen betale gevinsten til de privat driverne. Ingen starter bedrift for moros skyld. Ingen private vil drive disse tjenestene så fremt de ikke kan ta ut gevinst på drifta utover vanlig lønn.

Gammelhøyre ønsker helst at man sjøl betaler for egen sykdom og behandling. Nyhøyre (Frp) ønsker at staten tar regninga uavhengig av hvor mye profitt et privat helsefirma beregner seg for å gjøre jobben. Hvor pengene til dette skal hentes fra det vet ingen. Regnestykket går ikke opp.

SV vil bevare og styrke felleskapsløsningene for å unngå at hver enkelt av oss innbyggere skal bli direkte belastet med stadig større egenbetaling i et stadig fordyrende privatisert helsevesen.

En stemme til SV trygger den solidariske ordninga vi har i dag og som våre eldre i sin unge armod bygde opp.

Utfordringene i norsk helsevesen lar seg ikke løse med å kaste helsevesenet inn i er storstilt privatisering der innsatsen vil bli konsentrert på de områder der det er mest penger å tjene.

Stem derfor rødgrønt, og stem SV.

Kommunale tjenester betyr mest

Barnehage og skole, helse og eldreomsorg er de tjenestene som i størst grad betyr noe for folks hverdag. Bedre økonomi i kommunene gir flere årsverk og bedre tjenester. Det er flertallsregjeringa med Ap, SV og Sp som har gitt kommunene bedre økonomi.

Som kommunestyrerepresentant kan det bekreftes. Varaordfører i Karlsøy Svein Egil Haugen (SV) har vært i kommunestyret siden 1983 og sa etter fjorårets budsjettmøte at «det er første gang vi ikke måtte skjære ned på noe».

Tallenes tale er klare. I 2004 med Erna Solberg som Kommunalminister var det 119 kommuner i ROBEK-registret. I dag er det 42 kommuner som er underlagt statlig kontroll av økonomien. På to år, i fra 2006 til 2008, økte antallet årsverk i kommunene med over 28.000 innen helse og omsorg, skoler og barnehager. Ene og alene på grunn av bedre økonomi.

Ei rødgrønn flertallsregjering vil fortsatt sørge for bedre økonomi i kommunene. Mindretallsregjeringer (både Bondevik og Stoltenberg) som har søkt støtte på høyresiden i norsk politikk kan ikke vise til lignende.

En stemme til SV er viktig for fortsatt rødgrønn flertallsregjering og for å unngå høyredreining av politikken med ny utarming av kommunene og fellesskapsløsninger som resultat.