Foredrag på Vannareid

I kveld var jeg på foredrag på Vannareid skole. Innledere var Paul Chaffy, tidligere stortingsrepresentant for SV nå leder i Abelia som er en organisasjon for kunnskaps og teknologibedrifter i NHO. Andre innleder var Gøran lange fra Stocholms universitet.

Chaffy startet med å gå gjennom dagens situasjon. Finanskrisa går over på et tidspunkt, men det er andre ting man bør forberede seg på. Arbeidsmarkedet vil forandre seg. I dag jobber ca 18% innen helse og omsorg, mens det i 2025 vil være ca 25%, hvilket betyr at halvparten av de som velger utdannelse i dag bør/må utanne seg innen dette fagområdet. Det vil også være vekst innen kunnskapsbasert næring, mens tradisjonell industri og landbasert matproduksjon vil trenge mindre folk i framtida.
Med dette som bakgrunn kan vi vente oss en skole i endring hvor spillteknologi og simulatorer vil bli viktige. Bruk av internett og ikt vil dreie seg fra å være "papir på skjerm" til å bli et læreverktøy, dvs selve redskapet og ikke bare et hjelpemiddel. Dette utfordrer imidlertid forlagsbransjen, som er mektig samt at det utfordrer våre oppfatninger av skolen som et fysisk sted. I dag fins det forelesningerpå blant annet gjennom Itunes og YouTube edu, og en norsk ressurs "del det du har, bruk det du får".

Gøran Lange har vært her før. Han var blant annet 1. mai taler på karlsøy i fjor og var i samme slangen en tur på havet i lag med Kjell-Erik. Måten fiskerne jobber på nevnte han også i sitt foredrag, da man er avhengig av at folk tar ansvar og gjør det dem skal uten at de trenger instrukser. Selvstendighet og evne til å ta egne avgjørelser i arbeidet vil være stadig viktigere i framtida.
Lange har kjørt et prosjekt som fanget opp ungdom som hadde falt ut av den tradisjonelle skolen og "isolert" seg på internett. Prosjektet handlet om å delta på ungdomens arena, her WOW, og de gjorde seg store oppdagelser om disse unge samt at de fikk dem inn i samfunnet igjen.
Om skole og læring og kunnskap mente Lange det var en feil å sette likhetstegn mellom disse, særlig siden læring er en grunnleggende menneskelig prosess, mens skole ikke egentlig ikke ar avgjørende for denne prosessen. Man lærer det meste man kan utenfor skolen. Framtida vil by på store muligheter, men vi må ta dem i bruk, delta i lag med ungene i deres digitale verden på msn og hvem-vet-hvor. Internett er ikke bare et hjelpemiddel det er selve kjernen i følge Gøran Lange.

Konflikten i Torsvåg

Torsvåg er en av Norges største fiskerihavner i areal og Norges største og mest aktive sjarkflåtehavn med ca 45 hjemmehørende fartøyer. I Nordnytt 14 mai blir konflikten mellom fiskere og turister i Torsvåg fremstilt på en måte som ikke gir riktig bilde. Fiskerne blir negativt framstilt ved at det blir introdusert med at de vil jage turistene. Fiskernes ønske er imidlertid bare at turister og turistverter følger regler og rammebetingelser som gjelder for bruk av havna, og at det tas hensyn til fiskernes daglige drift. Torsvåg er ei fiskerihavn og her må fiskerne i sin næringsutøvelse ha forrang foran turister som faktisk er på ferie.

Fakta som ikke er kommet fram
Torsvåg er ei statlig fiskerihavn hvor gjeldende regelverk er Havne- og Farvannsloven. Til bruk har fiskere 1. prioritet, deretter fiskeindustri og havbruk. Annen bruk er prioritert etter disse, hvilket betyr at reiselivsbedrifter ikke har rettigheter hverken sidestilt eller foran fiskerivirksomhet.

• Konflikten omhandler et lite område, havnas mest aktive og som utgjør mindre enn 15% av totalarealet i Torsvåg havn. Her er det planlagt og vedtatt etablering av 24 nye liggeplasser for fiskeflåten, i tillegg til de 16 som alt er der.

• Fiskerne har gitt anbefalinger ovenfor Kystverket og Karlsøy kommune hvor Torsvåg Havfiske kan legge sine brygger uten å komme i konflikt med fiskernes interesser.

• Torsvåg Havfiske har tidligere søkt Kystverket og fått tillatelse for utlegging av flytebrygger annet sted i havna. Denne tillatelsen bruker de ikke.

• Kystverket har også tilbudt Torsvåg Havfiske å legge sin kaier fast i Kystverkets kai (fyrkaia), noe som også er akseptabelt for fiskerne. Torsvåg Havfiske vil heller ikke benytte seg av denne muligheten.

Forholdet mellom turister og fiskere.
På Vannøya har vi hatt fisketurisme i snart 20 år. Vannøy Sjøcamping etablerte seg i 1990 og inntil etableringen av Torsvåg Havfiske i 2005 har turismen vært uproblematisk. Fiskerne i Torsvåg har nå blant annet opplevd at:

• Utstyr man normalt har stående ute (linstamper mm) blir tatt i bruk av turistene og befinner seg på fiskecampen. Det går tid med til å lete opp manglende gjenstander og samt til rengjøring.

• Agn blir stjålet. Ved ett tilfelle ble dette påtalt av fisker, og turisten gav uttrykk for at de har fått tillatelse fra «the boss».

• Turistbedriftens båter ligger i veien på fiskernes plasser. Fiskere har selv måtte forhale disse da Torsvåg Havfiske ikke har etterkommet beskjed om å flytte båtene.

Oppsummeres erfaringene fra de siste 4 årene i Torsvåg, så kan ikke blanding av turisme og fiskeri anbefales. Et fullbooket Torsvåg Havfiske vil gi oppimot tusen gjester i løpet av sesongen. Mange av disse tar seg til rette på fiskernes områder og er lite hensynsfulle i sin ferd. Faren for uhell mellom fiskefartøy og turistbåter er også stor når mange av gjestene, etter Torsvåg Havfiskes egen beskrivelse, ikke er særlig båtvante.

Bakgrunn og årsak for konflikten.
Daglig leder Sonja Karlsen antyder feilaktig at årsaken til konflikten ligger i den generelle problemstillingen mellom turistfiske og yrkesfiske. Da Torsvåg Havfiske etablerte seg i 2005 var de aller fleste positive. Karlsøy kommune gav tillatelse til å legge ut flytebrygger så fremt dette var i forståelse med fiskerne. Som en prøve på et år, hvordan dette ville fungere, ble det skrevet avtale med fiskerne om lengde og plassering av flytebryggene. Da bryggene ankom brøt Torsvåg Havfiske avtalen ved å legge ut dobbelt så lange brygger som det var blitt enighet om. Videre brøt de også andre forutsetninger for tillatelsen gitt av Karlsøy kommune. I mellomtiden viser det seg også at Karlsøy kommune ikke hadde rett til å gi tillatelser for utfylling og utlegging av flytebrygger i Torsvåg, da retten til dette ligger hos Statens Kystverk.

Holder ikke avtaler.
Eierne som driver turistbedriften Torsvåg Havfiske vil rett og slett ikke akseptere det lovverket som regulerer fiskerihavner og de rettigheter som fiskerne har i fiskerihavner. De har tillatelser og muligheter i havna som de ikke vil benytte av, men ønsker å presse seg inn i det mest fiskeriaktive området, hvor Karlsøy kommune i tillegg har planlagt og vedtatt 24 nye liggeplasser for fiskerne.
Torsvåg Havfiske har også tydelig vist at de ikke holder avtaler de selv har vært med å utforme og skrevet under på, og de har ignorert de betingelser satt av kommunen eller Kystverket for de dispensasjoner som er gitt. Når så daglig leder Sonja Karlsen i Nordnytt 14 mai i år i tillegg ber fiskerne besinne seg, tenke nytt og samarbeide burde det hele få et komisk skjær over seg, men det er ikke det minste morsomt. Det er rett og slett direkte respektløst ovenfor de som ønsker fred og samhold i bygda. Det er også en hån mot fiskerne og andre som respekterer lovverk og avtaler, samt skikk og bruk i Torsvåg havn.

Avslutningsvis vil vi oppsummere med at slik det ser ut, er det turistbedriften Torsvåg Havfiske som forsøker å fortrenge fiskeriene, og ikke motsatt. Fiskerne i Torsvåg har ikke som mål å jage turistene, men har derimot strekt seg langt for «husfredens» skyld. Torsvåg Havfiske har fått tillatelser de har søkt om, og som de ikke bruker. På tross av dette vil daglig leder Sonja Karlsen nok en gang legge ned bedriften, hvis de ikke også denne gangen får det som de vil.

Så, hva blir det neste år?

Av:
Styret i Vannareid Fiskerlag, v/Gudmund Mikkelsen
Driftstyret for Torsvåg I, v/ Magne Solheim
Plan- og byggekomité for Torsvåg II og medlem av Norges Kystfiskarlag Jan Olsen

På fiskerikonferanse i Bodø

Som deltager på Landsdelutvlagets fiskeri- og havbrukskonferanse i Bodø nå nylig hadde jeg den glede å høre mange gode og interessante innlegg. Tre foredragsholdere la jeg særlig merke til.

• Gudmund Rognan, skipper fra Myre som fortalte om fiske på mindre utnyttende arter (sei, lange, uer) og hvordan drift og økonomi i dette var, samt betraktninger omkring mulige løsninger på hverdagsproblemer man som fisker møter i skjæringspunktet mellom reguleringer og praktisk hverdag.

• Kjell Olaf Larsen, daglig leder for Båtsfjordbruket AS, fortalte om de store utfordringer med å holde en kontinuerlig drift slik at man kan beholde arbeidsfolk i både gode og onde dager. Han beskrev også godt hvordan et typisk fiskerisamfunn er «skrudd sammen» og at alt egentlig avhenger av alt, men mest av alt avhenger av fisk.

• Steinar Olaisen fra Nova Sea As på Lovund hadde beherskede forventninger til den bebudede økte veksten i norsk havbruk og dro paralleller til lakseoppdrettets barndom. Olaisen pekte særlig på hvabruksnæringas behov for større hensyn til miljø og lokalmiljø for å ikke miste legitimitet for sin drift blant både lokalbefolkning og miljøbevisste kunder på i Europa.

Innleggene fra disse tre næringsdrivende hadde et svært troverdig innhold. Kanskje fordi de hadde et perspektiv langt utover egen gevinst. Ingen av disse er da heller kjent for å ha et voldsomt behov for vekst for å kjenne at dem er i live, og det kan anes at disse ser behovet for å ha både folk og «konkurrenter» rundt seg for å trives.

SV tar kysten og utviklinga på kysten meget alvorlig. Fisk er en evigvarende ressurs, hvis vi forvalter den riktig. Derfor møtte også SV på LU's fiskerikonferanse med parlamentarisk leder Inge Ryan og næringspolitisk rådgiver Tor Brostigen. Konferansen gav et viktig faglig påfyll. Ellers kan det nevnes at høyresida (Frp, H, Krf og V) hadde meldt på stortingsrepresentanter, men ingen av dem kom.