Kjenn etter!

Det her innlegget, eller diktet, eller ka det no e førr nåkka, skrev eg i fjor under krigen (vesst man kan kalle det en krig) mot innbyggerne i Gaza. Debatten var prega av analyser og forståelser for både det ene og det andre, men det hjelper jo fanden ikke dem som har vært så uheldig å bli født inn i denne delen av verden. Så les no det her og prøv å kjenn etter.
------------------------

Kjenn etter!

Hvem er verst, hvorfor. Balansert debatt. Årsak og virkning. Forståelse skapes. Forståelse for alle. Men, prøv å få forståelse hos den som har fått familien utslettet. Forståelse hos en foreldreløs unge. Få ei mor å forstå når ungene er borte. Balanse hjelper ikke det minste!

Nøytral holdning til bombene i Gaza. Oppgitthet. Lei av nyhetsbildet. «Ja,ja det er forferdelig, la dem bare holde på, like greit dem slår hverandre ihjel». Gir det fred? Nei, tvertimot. Retten til å drepe og begå overgrep legitimeres. Er det nøytralt?

Folkens, lukk øyan. Tenk på dine nærmeste. BOOM. Kjenn ordentlig etter. La sorgen få tak. Blir det bedre, hvis naboen som tok livet av dine, hadde rett til å gjøre det. Det er din egen skyld. Husk det. Til pass for deg. Kjenn etter! Føles det noe bedre?

Bitterhet og desperasjon og avmakt. Alltid kuet, trødd på. Uten dine kjære ser du ingen framtid. Ingen rettigheter. Kan ikke reise bort. Nabolaget bryr seg ikke. Ingenting betyr noe lengre. Hva kan du ikke da finne på? Bare kjenn etter!

Ingen muslimer eller jøder drepes. Ikke 1300 palestinere eller 13 israelitter. Det er Mennesker, kvinner, barn. Mennesker som deg og meg. Av kjøtt og blod, gråt og latter. Som dine barn og dine foreldre. Som din kone eller mann, og søsken. Umistelige. Som våre kjæreste kjære. Kjenn etter!