SV's store lille problem.

Statsviter og skribent Bente Aasjord har gjort seg refleksjoner om hvorfor SV tapte så det suste i årets valg. Et valg SV etter oljemotstanden å dømme burde gjort det svært bra, og særlig i nord. Men sånn gikk det ikke. Det Aasjord beskriver er etter min meining SV's store lille problem - det å tenke for vidløftig og stort sånn at folk tilslutt ikke kjenner problemstillingene igjen. Aasjord skriver "Måten SV kommuniserer LoVe-saken på treffer i Oslo, men ikke i nord"

Her nordaførr så er ikke folk oljemotstandere på generelt grunnlag. Motstanden mot oljeaktiviteten i Lofoten, Vesterålen og Senja er i hovedsak tufta på at det ikke er plass til både fiskeri og oljeaktivitet (eller vindmøller for den saks skyld) pluss at oljeaktivitet innebærer økt risiko for å skade og ødelegge kysten og fiskebestandene. Som en bonus i motstanden kan man også slenge på klimaproblematikken.

Skal SV fronte oljemotstanden med "varig vern" av havområder vil vi nok skremme mange nordnorske velgere bort fra SV. SV skulle kanskje heller kommunisert ut at dette området skal sikres "varig bruk til fiskeri". Bruk har langt mer positiv klang enn vern. Særlig i en landsdel hvor man i all hovedsak lever av å ta i bruk og ha i bruk. (Alt fra man er små unga så tenker man at: Ka kan den brukes tel?)

Svein Johansen fra Tennskjær har i samme Fiskeriblad et innlegg rettet mot situasjonen i kystsamfunn som har tapt stort på den fiskeripolitikk (eller mangel på fiskeripolitikk -min kommentar) som er ført, og konkluderer med at miljøpartiene ikke hadde noe annet å tilby enn "nei til olje" - og at det er lite å vinne et valg på. Noe som selvfølgelig er en kurant analyse det også.

De 5000 nye grønne arbeidsplassene i Nord-Norge som SV bød på slo heller ikke an hos folk. Dette ble for vidløftig og valgfleskaktig til at folk bet seg noe større merke i det. I media kom det ikke fram hvordan dette skulle gjøres. Folk har heller ikke har sammenligningsgrunnlag som kan sansynliggjøre en eventuell gjennomføring av 5000 nye grønne arbeidsplasser. SV fikk nok noen hevede øyenbryn for dette, men neppe noe nye velgere.

(Sansynligvis hadde Helga Pedersen større suksess med sine løfter om 10 fiskekvoter i året (i 3 eller 5 år framover) til rekruttering av unge fiskere, selv om hun for et par år siden med innføringa av strukturering sørget for færre tilgjengelige kvoter. Paradoksalt nok var dette også for å sørge for rekruttering av unge fiskere).

Skal vi i SV ha noe å by folk her nordpå, så må vi etter min mening bli litt mer praktisk anlagt. Vi må for all del ikke glemme de store visjonene, men for å nå disse langsiktige målene så må vi ta veien gjennom gjennomførbare tiltak og lettforståelig argumentasjon om ting som folk forstår og som har har betydning i hverdagen.

Til dette har jeg en oppfordring til alle SV'ere, både i nord og i sør, og det er at når man ser en fisk, et fjell, et jorde, en dyr, et hav eller hva som helst, så må den første tanken være: Ka kan den brukes tel? (fritt oversatt: hva kan den brukes til?).

Det vil være en øvelse i næringspolitikk. Først forsøke å se mulighetene fordi begrensningene stort sett vil komme av seg selv.