Fiskarlaget og seismikk

I dag hørte jeg en underlig kommentar av Fiskeri- og kystminister Helga Pedersen. Statsråden bad fiskerne om å aksjonere slik at seismikkundersøkelsene lot seg gjennomføre. Det er beklagelig at fiskeriministeren ser på det å drive fiske som å aksjonere, og det er beklagelig at fiskeriministeren så tydelig tar oljenæringa sitt parti og ikke kjemper for fiskerinæringa i denne saken.

For meg som fisker er det seismikksnytinga som er selve "aksjonen" - en aksjon for å få fiskerne ut av den smale stripa mellom land og eggakanten slik at "sameksistens" kan etableres.

I år er det imidlertid fare for at seismikkskytinga vil foregå lengre nord (Senja, Malangsgrunnen) enn i fjor da media og oppmerksomheten forøvrig er rettet mot Lofoten og Vesterålen. Dette området må heller ikke bli glemt.

Om noen er forundret over at Fiskarlaget stort sett ikke gjør noe særlig for å markere seg mot oljeutvinning og seismikk må huske på at i Fiskerlaget så er det de med de største båtene som har makta, og at disse i stor grad er involvert i oljenæringa gjennom offshorerederier. Opp gjennom årene så er det ikke få kroner opptjent i oljenæringa som igjen er reinvestert i fiskebåtrederier hvor risikoen er større. Så disse passer nok gjensidig på sine svogere. (Oljenæringa ville aldri hatt slik teknologisk suksess i våre farvann om det ikke hadde vært for norske fiskere og fiskebåtrederes kunnskaper).

Da er vi tilbake til fiskeriministeren og hvorfor det blir som det blir. Fiskarlaget har stor påvirkningskraft og er fiskerinæringas mektigste organisasjon:
Hadde makta i Fiskarlaget virkelig vært interessert i å påvirke debatten til fordel for kystfiskerne så kunne det virkelig blitt aksjoner. Antagelig så har makta i Fiskerlaget en behagelig situasjon, muligens en reell vinn-vinn-situasjon, hvor de kan ekspandere på offshore samtidig som kystflåten særlig de minste båtene svekkes slik at muligheten for oppkjøp og sammenslåinger bli uunngåelig.