Vår nærhet til rike fiskeressurser har lagt til rette for mange suksesser. På vestre Vannøy med Vannareid og Torsvåg er det tettest mellom foretakene. Samfunnet her kan vise til kommunens uten tvil mest positive utvikling og representerer brorparten av næringslivet i kommunen. Rakst oppsummert:
- Torsvåg havn med Torsvågbruket AS, linebåter, garnbåter, egnere og garnsprettere sysselsetter med full aktivitet 150 personer.
- Burøysund havn med slipp og service for fiskeflåten.
- 63 av kommunens 180 fiskefartøy.
- Alle 4 gårdsbrukene på Vannøya med sau, gris, skotsk høylandsfe, lama mm
- 2 fiskevegnleverandører og 2 daglivarebutikker
- Prisbelønt gasellebedrift VSK AS med 8 ansatte innen regnskap og konsulenttjenester med underkontorer i Tromsø, Mehamn og Hasvik
Vannøya er Karlsøy kommunes pengemaskin. Vestre Vannøy bidrar med sin del og folk er stolte av det. Er ikke dette verdifullt nok for kommunen til at bygda får beholde ungene på sin egen skole, så vil den vekst og utvikling har vært stagnere. Karlsøy kommune blir nå omstillingskommune og satser på «flomlysprosjekter». Dette gir gode mulighetene for styrking og videreutvikling av næringslivet og samfunn, men potensialet kan bli uutnyttet der hvor kommunen vedtar nedleggelser av sin aktivitet.
På grunn av skolesaken har det på Vannøya spredt seg mistenksomhet og uhygge mellom bygdene. Det er helt unødvendig, og sånn kan vi ikke ha det. Hele kommunen taper på det. I kommunestyret er det også ei helt merkelig stemning. Budsjettbehandlinga var noe mellom tragedie og farse, med uryddig regi. Tross flertall for sitt syn gav Ap's Stig Einar Mork SV ansvaret i skolesaken, Frp-prest Bjørn Lian stemte i mot vedlikehold på kirkene og for å øke ordførers lønn med 50.000 (opp 100.000 på to år, tidenes budsjettvinner). Flertallet Ap og Frp vedtok dessuten at Karlsøy kommune skal motta 16 millioner i tilskudd fra staten til rassikring, selv om det kun er 8 millioner som årlig er tilgjengelig fra NVE på landsbasis. På toppen av det hele sa ordfører Bent Gabrielsen at skolen i Vannvåg var sikker, men måtte rassikres. Enhver fornuft og logisk resonnement hos flertallet ser ut til å ha tatt juleferie.
Vi som er innbyggere i Karlsøy får håpe at holdninga til Ap og Frp's representanter i kommunestyret ikke brer om seg i befolkninga. Da vil snart ingen sette pris på det næringslivet vi har i kommunen og ingen vil forstå at et levende og utviklende næringsliv også trenger folk og et velfungerende samfunn rundt seg.
Rektor og lærere på Vannareid skole behersker og har behersket den vanskelige situasjonen i skolesektoren. Samlet sett konkluderer allikevel Ap's ordfører Bent Garbielsen med at kvaliteten i undervisninga for ungdomsskolene på Vannøya er nedslående, og at man da er pliktig å gjøre noe. Når dette «noe» er å legge ned den undervisninga som er god og som fungerer, heller enn å finne ut hvordan den fungerer og overføre denne kunnskapen til de områder i skolesektoren som trenger det, da «lukter det skjulte motiver». Kan motivet være at ordførers kone jobber på Vannvåg skole? Vedtaket om flytting innebærer jo en styrking av ressursene på Vannvåg skole. Ap's Monika Jensen uttrykte på folkemøte på Vannareid i april at «Er det bare ungene på Vannareid som skal ha det godt» og ønsker derfor å flytte elever fra Vannareid. Er Ap og Jensens motiv at elevene på Vannareid har det for godt, eller er det avindsyke som ligger bak. Jensen jobber forøvrig også på Vannvåg skole. Det gjør også Frp's representant i Kultur og Oppvekst Per-Erik Bogen, slik at her er det mange som kan ha reine personlige motiver for å overføre ressurser fra Vannareid til Vannvåg.
At befolkninga og samfunnet på vestre Vannøy har liten tillit til den politiske og administrative ledelse etter årets hendelser og politiske vedtak, er neppe noen overdrivelse. Etter stående vedtak skal altså de samme politikerne som har gått inn for å redusere barnas livskvalitet, undervise disse, og samtidig ha et tillitsforhold til foreldrene fra vestre Vannøy. Det blir det neppe god skole av.
Innlegg
