Nei til loddefiske

Ordfører i Austevoll, Helge Andre Njåstad beskriver i Fiskaren 13. februar bekymringsfulle utsikter for Austevoll og andre fiskeriavhengige samfunn på grunn av nedgang i kvoter og pris på makrell og kolmule og nordsjøsild.

For å kompensere for ringnotflåtens «tap», og på vegne av seg sjøl og andre fiskeriavhengige, ber Njåstad om at det åpnes for loddefiske i Barentshavet. Dette får meg til å bli bekymret.

For det første så er sannsynligvis ingen fiskeriavhengige samfunn langs norskekysten sammenlignbare med Austevoll. De bekymringer Njåstad har, kan ikke uten videre tillegges det generelle uttrykket fiskeriavhangige samfunn. Heile kysten er i ulik grad fiskeriavhengige. Her i Nord-Troms og Finnmark er vi særdeles avhengig av fisken, dog ikke kolmule og makrell, men hovedsaklig torskefiskeriene. Når fisket slår feil kan vi heller ikke som Austevoll, stø oss på lakseoppdrett og oljenæring.
For det andre så vil ei åpning av loddefisket i Barentshavet direkte ramme ensidig fiskeriavhengige samfunn, hovedsaklig de fleste kystkommuner i Troms og Finnmark. Dette ved at lodda er torskens viktigste åte næringsmessig og ved at lodda tar torsken med seg til land og gjør den tilgjengelig for kystflåten på våren. Hver gang det har vært åpnet for loddefiske, så har det endt med kollaps i loddebestanden med den ytterligere konsekvens at vårtorskefisket blir magert og en fiasko.
Åpning av loddefisket i Barentshavet vil nok en kort stund glede noen storredere med rettigheter i dette fisket. Det vil også gi langsiktig negativ effekt på alle torskevhengige samfunn fra Lofoten og nordover, bestående av kystflåte og industri. Så kjære fiskeriminister, la være å åpne for loddefiske, vi veit jo korsen det går.

Jan Olsen
Kommunestyremedlem (SV)
Karlsøy i Troms.

Retten til å bli hørt - anonymt?

(Svar til Sandersens sutring over all kritikken mot anonyme kilder og anonyme meningstyrere)

Først vil jeg begynne med redaktørens overskrift – retten til å bli hørt. Denne retten fraskriver man seg det øyeblikk man ytrer seg anonymt. Iallfall kan man ikke regne med å bli tatt på alvor, eller bli ansett som en seriøs debattant. Skjuler man seg bak en anonymitet så kan man si hva man vil (usannheter og halvsannheter) uten å måtte stå til ansvar for det, med mindre det er så direkte ærekrenkende og injurierende at det politianmeldes og etterforskes.

Personer som opptrer anonymt må også finne seg i å bli mistenkeliggjort. Så lange man ikke vet hvem man har med å gjøre, så kan man ikke være særlig sikker på hva slags målsetning som ligger bak. Redaktøren forvalter denne anonymiteten og bringer bare videre uklarheten med sine henvisninger til det diffuse «foreldre jeg har snakket med» og «foreldre og andre voksne». Særlig tydeligere blir det heller ikke når redaktøren kan fortelle at «noen» blir nedsablet av «andre». Her kan man få inntrykk av at redaktøren mener at «noen» ikke får fremmet sine meninger. Da bør redaktøren slippe disse til i sin avis. Ja, rett og slett hjelpe både sak og person fram og opp i lys dag.

Videre ser jeg det plager redaktøren at jeg har referert til et innlegg på debattforum som piss og spy. Det som er betenkelig, er at om jeg hadde skrevet anonymt, så hadde ikke redaktøren kunne reagere som han gjorde. Da ville redaktøren beskyttet mitt navn og kanskje holdt fram «retten til å bli hørt». Innlegget det refereres til, mener jeg er usaklig piss fordi det langt på vei konstaterer at skolen over år ikke har vært god. Denne påstanden er usaklig og ikke dokumentert, samt at den er fremsatt anonymt. Det blir umulig for skolen med lærere, rektor og skolesjef å imøtegå den slags kritikk. I det hele tatt er innlegget en skikkelig drittpakke – anonymt og usaklig.

Vannareid skole er en god skole med mange erfarne og flinke lærere. Skolen kan ikke over natta bli dårlig, bare fordi en (eller flere) foreldre ikke fikk den rette læreren til sitt barn, i et spesielt fag. Det som er et spesifikt og forbigående problem har blitt fremstilt som et generelt og varig problem. I sin tur gir det unødvendig negative følelser omkring skolehverdagen og er til skade for hele læringsmiljøet. Sånn som denne saken har utvikla seg, i fra slarv på bygda via anonyme innlegg på diskusjonsforumet, og videre til redaktørens penn, minner om fjøra som ble til fem høns. Generalisering av et spesifikt problem er ikke bra for noe eller noen, og gir iallfall ikke en sunn debatt.

I samme slengen ønsker redaktøren å belære meg i hva det er å vare folkevalgt, det får han gjerne gjøre. Han mener at jeg på grunn av min status som kommunestyremedlem må vise respekt for andres anonyme og sakesløse påstander. Til dette må jeg si at slike innlegg får den respekt som fortjent. Å være valgt AV folket FOR folket, betyr ikke at jeg skal slutte å si det jeg oppriktig mener.

Det forplikter å være folkevalgt og jeg ønsker å gjøre en best mulig jobb for hele kommunen. Jeg er villig til å se på et hvert problem som måtte melde seg, men vil aldri bruke anonymt slarv som saksopplysning. Enhver kan kontakte meg for å få fremmet en sak og jeg vil hjelpe til så langt det er mulig.

Og tilslutt; hvor har det blitt det av energien og positiviteten din Sanders. Du må slutte å sause deg inn i negativt sludder. Dine siste kommentarer har jo alle båret preg av negativt fokus. Bruk krafta di tel å bringe fram gode nyheter og skriv en positiv kommentar, «sånn i fra sidelinja».